Unge kvinner vs. Unge menn

Kjønnsgapet øker hos unge velgeres stemmegivning. Men gapet sank i deltakelse.   

Torsdag 16. oktober trykket NRK Vestland en sak om økende kjønnsgap blant unge velgere. Sammen med flere andre samfunnsinteresserte mennesker bidro jeg med noen kommentarer. Kun en liten bit av mine resonnement kom med, slik det jo gjerne er i slike intervjuer. Men nedenfor kan du se journalist Håvard Nyhus sine spørsmål og mine svar i sin helhet:

Forrige uke presenterte Høyskolen Kristiania en hurtiganalyse av valget 2025, der 23 forskere fra hele landet kommenterer ulike sider ved valget.

Stine Hesstvedt ved Institutt for samfunnsforskning i Oslo skriver om «en stille revolusjon» der unge norske kvinner over tid har blitt mer radikale og venstredreide.

«Stille» fordi den i motsetning til «høyrebølgen» blant unge norske menn har gått under radaren:

«Kjønn har på nytt blitt en viktig skillelinje i norsk politikk», skriver hun.

«Mens guttene trekker til høyre, skjer det en gradvis bevegelse mot venstre blant jentene. Om dette fortsetter, vil vi være vitne til et nytt og skjerpet kjønnsgap i norsk politikk i tiden fremover.»

Frem til åttitallet var kjønnsforskjellene i norsk velgermasse små (ett prosentpoeng i 1981), men har siden blitt større.

Økende kjønnspolarisering er også tendensen i flere andre land. I Tyskland er forskjellen mellom kjønnene i dag 30 prosentpoeng, i Storbritannia er det 25 prosentpoengs forskjell.

MITT SPØRSMÅL: Har du en kommentar til dette, og hvorfor venstredreiningen blant unge norske kvinner ikke har fått mer oppmerksomhet?

Eventuelt: Tror du kjønnsgapet i stemmegivning vil øke eller «normalisere» seg? Dyptpløyende tendens eller blaff?

(DN-kommentator Eva Grinde spør: «Har gutta bråkt seg til oppmerksomhet på bakerste rad, mens jentene har gjort lekser, rukket opp hånden og, i det stille, blitt rødere og rødere i sine politiske preferanser og i sitt syn på feminisme og likestilling?»)

Håvard Nyhus

NRK

Hei! Svar på dine spørsmål: Økt kjønnsgap i stemmegivningen de senere årene er interessant.

Forklaringene på det er sammensatte. Men et viktig moment er nok at unge kvinner tar mer utdanning og generelt synes å ønske seg tryggere jobber i det offentlige, mens unge menn tar mer risiko og søker til bedre betalt arbeid i det private. Utdanning og sektortilknytning påvirker stemmegivningen.

Det er også forskjeller i saker de er opptatt av: Unge menn er mer opptatt av økonomi og innvandring og stemmer på høyrepartier som har høyere sakstillit her, unge kvinner vektlegger helse, omsorg og sosiale forskjeller høyere og stemmer på venstrepartier som har høyere tillit her. Partiene synes også å nå bedre fram til sine ulike kjønnssegmenter via sosiale medier.   Jeg er nok ikke helt enig i at unge kvinners venstredreining har gått helt under radaren, det finnes både forskningsartikler og medieartikler som har tatt opp dette fenomenet. Men det er nok belegg for å hevde at unge menns høyredreining er viet noe mer oppmerksomhet. Kanskje fordi journalister og redaktører ser på det som "bedre stoff" at unge menn går til høyrepopulistiske partier ut i fra en hypotese om at dreiningen skyldes en reaksjon på samfunnsutviklingen, "likestillingen har gått for langt" osv? I det perspektivet blir unge kvinner en forsvarer av den bestående velferdsstaten, mens unge menn blir opprørere som vil kutte og snu utviklingen. "Opprørere" har større nyhetsinteresse enn forsvarerne.      

Det er ingen enkel oppgave å spå.. Men jeg ser nok for meg at det kan bli en viss stabilisering av stemmegapet, før pendelen etter hvert kan svinge tilbake igjen. Trender har det med å bli avløst av mottrender - også hva gjelder velgere. Det som imidlertid etter mitt syn er det aller mest interessante er de store forskjellene i valgdeltakelsen. Som heller ikke har vært så veldig mye omtalt. For vi har ved de siste valgene sett en sterk tendens til at unge kvinner i mye større grad stemmer enn unge menn. I følge valgundersøkelsen 2021 deltok 72 prosent kvinner i 20-årene ved det forrige stortingsvalget, men kun 59 prosent av menn i 20-årene. Altså et gap på hele 13 prosentpoeng. En hypotese her at unge menn i mindre grad har deltatt fordi man opplever å være utenfor og at politikk ikke appellerer til dem.   

Ved årets valg ble gapet, i følge de første tallene fra SSB, derimot redusert til åtte prosentpoeng: 80 prosent deltakelse blant unge kvinner og 72 blant menn. 11581: Stortingsvalget. Valgdeltakelse, etter kjønn og alder (prosent) 1969 - 2025. Statistikkbanken

Deltakelsen økte altså, gledelig nok, kraftig blant alle unge - men særlig blant unge menn. Generelt mer oppmerksomhet om saker spesielt unge menn er opptatt av, som økonomi, kan ha virket positivt inn. Influensere som "Gutta" viet også valget mye oppmerksomhet, inkl. fokuset på bl.a. formueskatt som ble latterliggjort av enkelte kommentatorer. Jeg registrerer også at valgomater er viktige for mange unges politiske infoinnhenting, og valgomatene blir stadig bedre. 

Unge kvinner og unge menn er åpenbart uenige om en del ting politisk. Men kanskje er de i ferd med å enes om at demokrati og stemmerett er noe som er vel verdt å ta vare på her til lands?I så fall er det kanskje den aller viktigste og lærdommen å trekke fra årets valg.                         

Med vennlig hilsen

Svein Tore Marthinsen

Valganalyiker og redaktør av nettstedet www.politisk-analyse.no

Politisk Analyse