Slik vokser Frp

Frp surfer høyt og snuser på 30-tallet ved inngangen til deres landsmøte denne helgen. Neste år kan de knuse sin egen kommunevalgrekord. Men det finnes noen skjær i Frp-sjøen.

Tegning: Egil Nyhus. Du finner alle hans tegninger i galleriet. Frp innleder sitt landsmøte i morgen som landets klart største parti på målingene. De er nå godt over 29 prosent på mine justerte april-tall. Derfor vant Frp 2025-valget Partiet leverte sitt livs beste valg med 23,8 prosent ved Stortingsvalget i fjor. Data fra Valgundersøkelsen 2025 dokumenterte tre kraftige bevegelser som lå til grunn for valgseieren: 1. Massiv mobilisering blant velgere som ikke stemte i 2021. Hele en av tre av Frps 2025-velgere kom fra denne gruppen.

 2. Sterk henting av velgere fra Høyre. Hele en av fem H-velgere i 2021 valgte Frp i 2025.

 3. Sterk appell blant Sps 2021-velgere. 15 prosent av Sps velgere gikk til Frp. Denne analysen ligger åpent, men de fleste er forbeholdt abonnenter. Her kan du tegne abonnement for en hundrings pr mnd. Abonnenter gjør det mulig å drive videre. Slik har veksten fortsatt Veksten fra valget i fjor høst og fram til nå i april 2026. Bakgrunnstallene fra målingene viser at veksten ser ut til å skyldes: a) Økende lojalitet. Opp i mot ni av ti Frp-velgere fra 2025 sier at de vil stemme på Frp igjen. Det er kruttsterkt, selv om vi skal ha i mente at målinger generelt som regel har et høyere lojalitetsnivå enn valgundersøkelser. b) Fortsatt stor henting av hjemmesittere. c) Økt tilsig av velgere fra Ap. d) Tilvekst av velgere fra Sp og KrF. Derimot ser Høyre ut til å ha stoppet sine lekkasjer til Frp. I sum er det derfor rimelig å konkludere med at partiet lykkes usedvanlig godt for tiden. Partiet har nå en velgermatrise de fleste bare drømmer om. Årsakene til dette er flere og sammensatte. Fire hovedfaktorer Men jeg vil peke på fire faktorer: 1. Partiet har «funnet seg selv» som Norges klareste opposisjonsparti. Partiet valgte å trekke seg ut av Solberg-regjeringen i 2020, og det tok tid for dem å bygge seg opp, men nå er de der. Frp har blitt et stadig mer aktuelt alternativ for velgere som er misfornøyd med den sittende regjeringen. 2. Saksagendaen er stadig gunstigere – sett med Frp-øyne. Miljø/klima har hatt en dalende kurve. Gode Frp-saker som forsvar/sikkerhet, personlig økonomi og innvandring har blitt viktigere. At Frp fikk med seg H og Sp før påske og endog klarte å tvinge Ap og Stoltenberg i kne på bensin- og diesel-avgifter, er gull verdt for dem opinionsmessig. 3. Partiet har jobbet bra med politikkutvikling og kommunikasjon. Og man har økt sin troverdighet mye i mange saker. Også i saker som tidligere har vært en akilleshæl som miljø og skole. Dette har gitt partiet en bedre bredde. 4. Frp opplever svakere konkurranse fra H, Ap, Sp og "Andre". Særlig var Høyres økende problemer i fjor meget gunstig for Frp. Men partiet har også nytt godt av at Sps regjeringsdeltakelse ikke har falt i god jord hos deres velgere, mange av dem har gått til Frp. Og de siste månedene har altså også tilsiget fra Ap vokst. "Andre"-partier som Norgesdemokratene og Industri- og Næringspartiet var et større velgerproblem for Frp for noen år siden. Men deres interne stridigheter har gjort dem svakere og redusert den utfordringen. Skjærene i sjøen I det korte bildet ser det meste skyfritt ut for Listhaug og co. Men i det lengre bildet finnes det noen skjær i sjøen. Vi går nå inn i en fase der lokalvalget 2027 blir viktigere. Frp står klart svakere lokalt enn riks. Det kan bli mer krevende å håndtere, og partiet vil igjen oppleve økt konkurranse fra et H som står sterkere lokalt. Frp har svært få ordførere pr. nå og kan slite med synligheten lokalt i valgkampen. Både Frp og Listhaug er "elsket og hatet". Vi så hvordan rødgrønne partier, ikke minst MDG, Ap og R, effektivt mobiliserte godt med velgere på Frp-motstanden i velgermassen. Ser man fram mot 2029, så er det fullt mulig for dem å gjøre det igjen. Særlig hvis Frp er på et enda høyere nivå da enn i 2025. Størrelsen kan bli problemet Partiet ønsker seg en toparti-regjering med Høyre ala 2013-18. Men den gang var Frp lillebror og H storebror. Med en omvendt situasjon, så vil krefter i Høyre betakke seg. Og den lyseblå delen av Høyres velgermasse vil neppe begeistres veldig av utsiktene til et slikt prosjekt. Denne demobiliseringen så vi klare tegn til under valgkampen i fjor. Frps størrelse kan altså være et problem mht. å få stablet et regjeringsalternativ på beina. Venstre synes nå, etter deres valgfiasko, å orientere seg bort fra Frp i fall deres mandater skulle havne på vippen. Og hva i all verden skal Frp gjøre hvis "stortingsregjereriet" tiltar i styrke framover og fører til en parlamentarisk situasjon der partiet må ta regjeringsmakt? Først og fremst bør man følge Sps bevegelser nøye. Et kort makt-intermezzo kan være en fordel, ala Lyng 1963, men en lengre variant vil neppe være gunstig mht. 2029-valget. Det virker dog som om Støre og co finner svært mye og kabinettspørsmål ser foreløpig ikke ut til å være noe reelt "våpen". Kommunevalgrekorden knuses? Hva som skjer med saksagendaen framover, er det ingen forunt å spå rett om. Svakere Frp-saker som miljø, skole etc. kan komme sterkere tilbake. Selv om partiet altså har bedret sin posisjon kraftig også der, så vil det være ugunstig. Men inntil videre er økonomi i forgrunnen av det meste for velgerne. Det passer Frp fint. Og skulle innvandring komme enda sterkere opp, så kan det være mer å hente. Jeg tror likevel at Frp nå er på et nivå hvor de begynner å stange hodet litt i taket. Inn mot lokalvalget vil det handle mer om å forsøke å beholde mest mulig av sin oppslutning. Partiets bestenotering hva gjelder kommunevalg stammer fra 2007 og lyder på 17,5. Den rekorden kan bli knust. 20-tallet er godt innen rekkevidde. Men neppe 30. Denne analysen ligger åpent, men de fleste er forbeholdt abonnenter. Her kan du tegne abonnement for en hundrings pr mnd. Abonnenter gjør det mulig å drive videre.