Toten-sammenslåing: Massivt Nei

Et stort flertall av velgerne i kommunene Gjøvik, Vestre og Østre Toten ønsker ikke at de tre kommunene skal slå seg sammen. Hele 62 prosent stemte Nei. Sterkest er flertallet overraskende nok i Gjøvik.

Av de 50 525 stemmeberettigede i de tre kommunene valgte 34 577 å benytte seg av sin stemmerett. Det gir en valgdeltakelse 68,4 prosent. Sterkest var deltakelsen i Østre Toten med 75,9 prosent. Lavest i Gjøvik med 63,9. Mens Vestre Toten kan skilte med 70,8 prosent. Hele 62 prosent stemte Nei. Det er faktisk så godt som identisk med 2016 da 63 prosent var negative. Ergo har ikke Ja-siden klart å rikke opinionen noe som helst på ti år. Dagens resultat er en klarere Nei-seier enn både Infact-måling og min forhåndsanalyse viste som antydet et sluttresultat på ca. 55 prosent Nei. Sterkest motstand i Gjøvik Går man ned på kommunenivå, så kommer noen interessante trekk til syne. Det mest interessante og overraskende er at motstanden er aller sterkest i Gjøvik der det bor flest folk. I 2016 stemte 58 prosent Nei her, mens denne gang har faktisk motstanden økt til 64 prosent. Det var forventet at det ville bli jevnt i Gjøvik, Infact-målingen antydet sågar et knapt Ja. I Østre Toten ble det 62 prosent Nei. I 2016 var det hele 71 prosent Nei, så her har motstanden avtatt noe. Mens i Vestre Toten stemte 58 prosent Nei nå, mot 61 i 2016, så også her er Nei-andelen litt mindre. Svekket identitet? Ja-siden må særlig undre seg over hva som gikk galt for dem i Gjøvik. En hypotese er at svekket identitet og økte kostnader på kort sikt kan ha ført til at mange velgere har betakket seg. Navnet på en ny kommune ville trolig blitt Toten - det kan ha vært med på å svekke lysten for Gjøvik-folket. Valgresultatet er også en sterk påminnelse til ivrige kommunesammenslåingsentusiaster om at hvis større strukturelle grep skal gjøres mht. inndeling, så må rikspolitikerne bruke store innslag av tvang for å få det til. For når man spør folk, så har det ofte en tendens til å bli Nei. Hva nå, Høyre? Nå gjenstår det å se om H og Frp ønsker å ta noen slike strukturgrep hvis de evt. vinner flertallet nasjonalt i 2029. I så fall kan det hende at Sp får en sårt tiltrengt mulighet til en velger-renessanse på sin motstand. Alternativt går de blå, med Høyre i spiss, bort fra sin reform-linje og skyver det lenger ut i tid i håp om at tiden vil jobbe for sitt syn etter hvert. Med et såpass klart Nei så har i alle fall jeg vanskelig for å se et annet utfall på kort sikt enn at denne Toten-prosessen legges i skuffen for mer enn ti år framover i tid.