Mitt analytikerliv
- Svein Tore Marthinsen

- 25. mars
- 5 min lesing
Oppdatert: for 1 døgn siden
Foredrag: Oppvekst, demokrati, analyse, debatt, lokalvalget 2027 og granskning.
Av og til får jeg forespørsler om å holde foredrag. Gjerne om norsk politikk og valg som jo er det jeg kan mest om. Den siste forespørselen kom fra Skedsmokorset Rotaryklubb. De ba meg si litt om livet som valganalytiker.
Jeg startet med å fortelle om min oppvekst i Gansdalen i det som den gang het Fet kommune (nå har det blitt en del av Lillestrøm). Der min interesse for politikk og samfunnsliv ble vekket. Bl.a. via ivrig avislesning fra tidlig alder :-)

Foto: Åshld Marthinsen (mamma)
Demokrati
Jeg fortsatte med å reflektere litt rundt Demokrati. Som for meg er en overbygning i alt jeg gjør i jobbsammenheng. Der frie valg og allmenn stemmerett er kjernepunkter, men der ytringsfrihet, rettssikkerhet, religionsfrihet m.m. er like viktig. Verdier som vi ikke kan ta for gitt. Og særlig ikke nå.

Foto: Anne Soltveit Gjennom arbeidet med www.politisk-analyse.no, der nettsidene er laget i godt samarbeid med Janne Grimsrud, er analyser av norsk politikk, valg og velgere en bærebjelke i min virksomhet. Der målet er å forstå det som skjer, hvorfor det skjer og forklare det på en måte som er til å forstå for folk. Det har også vært spennende å teste ut andre formater enn det skriftlige de senere årene. Som Youtube og Podcast. Her har Stefan Oure i Oure i OureContentProduction vært til stor nytte og hjelp. Samt Tor Torgersen/streaming.

Foto: Agnar Kaarbø (Kommunal Rapport)
Debatter
Siden 2015 har jeg også ledet en del politiske debatter. Intensjonen er alltid å få til opplysende samtaler som folk kan gå litt klokere ut av. Under valgkampen gjorde jeg noe nytt: Inviterte ALLE 18 partier som stilte til stortingsvalg til i alt sju debatter i tre valgkretser. Det var krevende, men også givende å være med på.

Fra den første debatten på Jessheim. Den kan ses her.
Blå maktovertakelse 2023
Tilbake til kjernen: Analysene. Det forrige lokalvalget ble preget av en sterk, blå valgvind som førte med seg en rekke maktskifter i blå retning. Misnøyen med den sittende Ap+Sp-regjeringen var åpenbar.

Velgerne deres gikk til både høyre, venstre og gjerdet

Frp spiste seg innpå Høyre i 2024
Gjennom 2024 så vi tendenser til at Frp spiste seg innpå Høyre. Og ved utgangen av året var de omtrent helt likt. Frp framstod som et klarere opposisjonsparti i både økonomi, innvandring, samferdsel m.m. Saker som var viktige for velgerne.

Karikaturtegner Egil Nyhus illusterer dette på aller beste vis:

Tegning: Egil Nyhus. Du kan se og kjøpe hans tegninger i galleriet.
Dette bildet forsterket seg utover i 2025. Høyre ble stående i en spagat der de både mistet velgere til Frp og til Ap. Og med en leder som satt på overtid.
Uforutsigbarhet
Presidentskiftet i USA januar 2025 har gitt større uforutsigbarhet både økonomisk og sikkerhetsmessig

Stoltenberg-effekt
Økt søken etter tryhhet i velgermarkedet burde styringspartiene Ap og H kapitalisere på, men det var bare Ap som klarte det. Godt hjulpet av Jens Stoltenbergs comeback i norsk politikk.

Økt sakstillit for Ap
Ap gjorde også noen gode strategiske grep som innføringen av Norges-pris på strøm. Det tok futten ut av strømdebatten som har vært en akilleshæl for dem siden Støre-regjeringen tiltrådte i 2021.
Det var nok heller ingen ulempe at Sp gikk ut av regjering (eller ble de presset ut?). Ap økte sin sakstillit på flere sentrale saksområdet gjennom 2025.

Rødgrønn samling om Støre
Valgkampen 2025 var på den ene side fragmentert, der flere saker som økonomi, helse, sosiale forskjeller og innvandring var viktige for velgernes valg. Men den ble også preget av rødgrønn samling om Støre, mens de borgerlige kranglet. Det bidro til at de rødgrønne halte valgseieren ganske knepent i land.

Økt deltakelse Samtidig så vi et gledelig hopp i valgdeltakelsen. Der særlig deltakelsen blant unge menn økte. Demokrati under press, utrygg verdenssituasjon, Frp vs. Ap som hovedmotstandere, øke partikonkurranse og mer forhåndsstemmegving kan være faktorer som forklarer økningen.

Kan Tutti frutti holdes sammen?
Støre og co må holde "Tutti frutti"-alliansen samlet i budsjettsammenheng for å ha et grunnlag å regjere på. Det var en rotete start budsjetthøsten 2025, men man fikk landet det til slutt. Et skadeskutt SV og Sp kan bli vanskelige å forholde seg til. Parallelt med et MDG som krever store, grønne gjennomslag. Vi ser allerede tendenser til at Sp finner sammen med de borgerlige i flere saker - i disse dager er bensin- og dieselavgiftene et godt eksempel på det.
Hvor går V og H?
Hva skjer med Venstre? Valgkampen deres gikk helt i stå, de ramlet under sperregrensen og skal nå forsøke gjenreise seg selv ved kanskje å satse mer på blokkuavhengighet.
Hvor går Høyre under sin nye leder Ine Eriksen Søreide? Legger de seg nærmere Frp i et forsøk på å hente tilbake de mange velgerne de har mistet den veien? Eller vil de forsøke ha med seg både V og KrF ved neste korsvei for å erobre regjeringsmakten? Min første tolkning av den første måneden med ny leder er at punkt nummer 1 er viktigere enn punkt nummer 2. Men vi får se.

To motstridende tendenser ved lokalvalget 2027?
Inn mot lokalvalget neste år, kan det være to velgertrender som kan gå litt mot hverandre. På den ene siden kan lokalvalget 2027 bli et nytt lokalvalg der velgerne bruker stemmeseddelen til å uttrykke sin misnøye med den sittende regjeringen. Det kan være en fordel for de mange blå makthavere i fylker og kommuner.
På den annen side er det en anstrengt kommuneøkonomi mange steder som kan lede til at de styrende lokalt kan utsettes for tilsvarende misnøye. I så fall gir det rødgrønne opposisjonspolitikere lokalt en mulighet.
Borgerlige knepne favoritter i Lillestrøm
Siden tilhørerne befant seg i Lillestrøm kommune og Akershus fylke, så ga jeg også noen vurderinger av den kommunen og det fylket fram mot neste års lokalvalg. Det er et fragmentert politisk landskap i Lillestrøm, men de blå makthaverne der har et lite favorittstempel slik jeg vurderer det. I så fall kan det bli fire nye år med Kjartan Berland (H) som ordfører.

Klart borgerlig i Akershus
I fylket er det blå favorittstempelet klarere. Ikke minst fordi den blå dominansen er stor i Akershus Vest (Asker og Bærum) og til dels i Follo-regionen. Anette Solli (H) ligger bra an til fire nye år som fylkesrådsleder.

Hva skjer med tilliten til det politiske systemet?
Jeg avrundet med noen ord om tilliten til det norske politiske system for tiden. I kjølvannet av alt som er kommet fram rundt Epstein, Jagland, Brende, Rød-Larsen, Juul og co.

Her bekjentgjorde jeg at jeg for første gang i livet er flau over å være norsk.

Jeg mener alt må på bordet av grums og mer enn tvilsomme kontakter og imøteser den kommende granskningen med stor interesse og et visst håp. Den må gå grundig til verks!
En av tilhørerne var slett ikke enig og mente dette var mer enn nok omtalt allerede og at man heller bare får komme seg videre.
Hvorfor vokser Rødt forbi SV?
Det var også flere andre interessante kommentarer i etterkant. En lurte på forholdet mellom SV og Rødt. Og undret seg over hvorfor R nå vokser seg forbi SV. Hun foreslo at R har bedre politikere som en mulig forklaringsvariabel.
Jeg sa meg enig i at R har et sterkt lag med politikere på riksplan i front, men at det nok også har med politikk og saker å gjøre. Rødt har et sterkt momentum nå, de har lenge advart mot både USA og uheldige sider ved norsk utenrikstjeneste. De har en vinnersak i kampen mot forskjells-Norge. Mens SV har tapt store deler av den tilliten de hadde i sine to beste saker; skole og miljø. Og sliter med at de hverken er grønnere enn MDG eller rødere enn R.

Kommentarer