Valget 2025: 18 partier i debatt

Vi inviterte 18 partier til sju debatter gjennom valgkampen 2025. Hvordan gikk det egentlig? Her er vår sluttrapport.

I dag er det valgdag. 18 landsomfattende partier stiller til valg. 1,9 millioner har allerede stemt på forhånd. 2,2 millioner har muligheten til å benytte stemmeretten i dag. Vi velgere har i de fleste valgkretser 18 landsomfattende partilister å velge mellom: Arbeiderpartiet,

Fred og Rettferdighet, Fremskrittspartiet, Generasjonspartiet, Høyre, Industri- og Næringspartiet, Konservativt, Kristelig Folkeparti, Miljøpartiet De Grønne, Norgesdemokratene, Partiet DNI, Partiet Sentrum, Pensjonistpartiet, Rødt, Sosialistisk Venstreparti, Velferd og Innovasjonspartiet og Venstre. 

7 debatter. 100kandidater.

Politisk-analyse.no har invitert alle 18 partier til i alt sju store debatter gjennom denne valgkampen. Så vidt meg bekjent er vi de eneste som har gjort dette. Vi startet på biblioteket for Akershus-kandidatene her på Jessheim i mai, fortsatte under Nannestad-festivalen i juni, før jeg tok turen til mitt kjære Nevlunghavn og og arrangerte debatt for Vestfold-kandidatene i august-starten. Så tok vi en «Psykt viktig debatt» i samarbeid med Fontenehuset under Jessheim-dagene, før prosjektet «Menn som stemmer 2025» tok oss til Østfold og Sarpsborg bibliotek, Deretter leide vi hele salen i storstua Kong Rakne på Jessheim før vi rundet av i kommunehuset i Nannestad. Mellom 14 og 18 partier har vært representert i debattene. I alt har nærmere 100 stortingskandidater deltatt.   

Viktige temaer

Jeg har chattet med deltakere, med noen av deres rådgivere, jeg har snakket om demokrati, valg, mandater og forsøkt styre ordet så godt jeg har kunnet. Politikerne har fått svare på mange spørsmål fra meg og fra velgere som har møtt opp. De har diskutert demokrati, samferdsel, miljø/klima, kommuneøkonomi og annen økonomi, skatter og avgifter, skole, helse, eldreomsorg, innvandring, sosiale forskjeller, forsvar, utenriks, EU/EØS m.m. Samtalene har foregått både som dueller, i små paneler og i større paneler. Oppmøtet av mennesker på arrangementene har variert fra mellom 50 og 150. Rundt 6 000 har til nå sett strømmingen fra arrangementene via Youtube. I tillegg er det publisert en rekke korte snutter både av deltakere og andre på ulike kanaler, mange med god spredning.

Krevende

Jeg har drevet med en god del ting i livet, men dette er trolig det mest krevende, men også noe av det aller mest givende jeg har vært borti. Krevende fordi: 1. Det er svært mye logistikk som skal klaffe: Finne lokasjon. Invitere og følge opp 18 deltakere. Noen sier ja, før noen sier nei, hvem kan steppe inn? Hva har vi av utstyr, har vi tekniker – fungerer lyden? Har vi noen som kan streame? 2. Det må lages en brukbar plan over hvordan debattene skal fylles. Det er langt i fra lett å lage en plan der 18 deltaker skal fases inn til en helhet.   3. Debattene har ofte vart i 2,5-3 timer. Det er som å løpe maraton - hodet bør helst være klart.                

Givende

Givende fordi: 1. Jeg har følelsen av å gjøre nybrottsarbeid her til lands. Det oppleves derfor litt ekstra viktig.  2. Tilbakemeldingene har vært overstrømmende fra mange. Det gir energi.  3. Det er interessant å møte mennesker, lytte til dem og forsøke og skape gode samtaler.  Naturlig nok har tilbakemeldingene vært ekstra positive fra representanter fra de som i liten eller ingen grad får delta i andre debatter. Men også mange representanter fra de «etablerte» partiene har applaudert initiativene, selv om tilbakemeldingene her er et hakk mer blandet.

Velgernes tilbakemeldinger

Mest betydning har likevel tilbakemeldinger fra uavhengige velgere vært. - Jeg har lært så mye nytt om det politiske systemet vårt og alle partiene vi har, sa en til meg etter en av debattene. - Det er så bra at du åpner for mange direkte spørsmål fra oss i salen. Her får jeg endelig mulighet til å spørre om ting jeg lurer på, sa en annen. - Her har NRK og TV2 noe å lære, sa en tredje. Men vi har også støtt på kritikk. - Tre timers debatter? Det er altfor lenge, sa en. - Du har med altfor mange i disse debattene dine, sa en annen.  - Hvorfor gi nazister og kommunister en mikrofon og en scene? Du er naiv og begår toleransens paradoks, sa en tredje.     Jeg har reflektert litt over både de positive og kritiske tilbakemeldingene. For det mener jeg at man alltid bør gjøre. Og begge deler er sunt. For å ta noen av de kritiske bemerkningene først:

For lenge?

Jeg har funnet ut at lengden på slike debatter helst bør være minst to og inntil tre timer. En time blir for snaut på 18 stk. Og ja, tre timer kan være lenge for en debatt. Helt klart. Det er åpenbart at det finnes andre ting å bruke tre timer på. På den annen side: Mange av oss bruker da tre timer av livene våre på ting vi like gjerne kunne ha brukt til noe annet? Vi scroller da nedover på skjermene i timesvis? Vi ser på såpeserier og reality-TV? Hvorfor ikke sette av tre timer en gang i blant til skikkelig debatt om viktige politiske temaer?      

For mange debattanter?

Jeg hadde gjort det vesentlig enklere både for meg selv og kanskje også for både deltakere og tilhøre ved å innskrenke det til de sedvanlige 9. Eller kanskje kun 4 eller 2. Jeg ser det poenget. For gjennom ti år med debattledelse, særlig før valg, har jeg jo forfektet det samme selv: Det er best at vi nøyer oss med de etablerte.Men følgende motspørsmål har trengt seg mer og mer på hos meg: Bør man alltid velge den letteste løsningen på alt? Livene våre er tidvis kompliserte. Samfunnet vårt er mangfoldig og komplekst. Partisystemet vårt bør speile samfunnet og konfliktene som der finnes. Er det ikke nettopp før et valg ekstra viktig at velgerne får et innblikk i hvilke partier som faktisk finnes? Folkeopplysning er et begrep på det. Slik at flere velgere kan ta mer informerte valg. 

Toleransens paradoks

Gis ekstreme synspunkt for mye plass og oppmerksomhet? Hvor tolerante bør vi som enkeltmennesker, og vi som samfunn, være med den intolerante? Store spørsmål som det vil føre for langt å skrive seg til bunns i her. Ytringsfriheten er, heldigvis, sterk i vårt samfunn. Politisk-analyse.no er f. eks svært glade for å gi karikatur-tegneren Egil Nyhus plass og rom til å boltre seg. Han er svært viktig for ytringsfriheten vår. Folk har mulighet, og skal ha mulighet, til å si både drøye ting og sterkt kritiske ting til både systemer, samfunn og mennesker uten å bli forfulgt for det. I Grunnlovens paragraf 100 heter det: Frimodige ytringer om statsstyret og hvilken som helst annen gjenstand er tillatt for enhver. Det kan bare settes klart definerte grenser for denne rett der særlig tungtveiende hensyn gjør det forsvarlig holdt opp imot ytringsfrihetens begrunnelser.Man kan altså si mye, men ikke hva som helst. Hvilke hensyn som er tungtveiende nok og hvor grensen går, er det ulike definisjoner på. Min vurdering har vært at alle 18 partier som stiller til valg i år, har programmer og meninger som det ikke finnes «tungtveiende grunner» til å utelukke. La også se litt på de positive tilbakemeldingene:  

Lære om det politiske systemet  

Ingen ting gleder meg mer enn om noen lærer mer om det politiske systemet vårt via arrangementene. Og: Jeg har lært masse selv også. Både om kandidater jeg ikke hadde hørt om før, politikk som er ny for meg og hvordan både etablerte og nye partier jobber internt og med kommunikasjon utad. Så lenge vi velger å være nysgjerrige, så er det gode muligheter for å lære mer.  

Velgerdialog

Spørsmål og innspill fra velgere er ofte gull verdt. Fordi de stiller andre spørsmål og ofte bedre spørsmål og har også andre innfallsvinkler som tilfører debatter noe. Det er alltid en sjanse å ta når man slipper mikrofonen fri, og det har vært noen eksempler gjennom disse debattene der «partifolk» i salen ønsker å spille opp egen kandidat via et snilt «spørsmål»». Men i hovedsak er det verdt å ta sjansen på folk. Det tilfører en viktig dimensjon.    

Bør NRK og TV2 lære?

Det vet jeg ikke. De får gjøre sine redaksjonelle vurderinger og vi våre. Det går også an å utfylle hverandre. Men jeg registrerer med interesse at NRK valgte å inkludere alle partiene i sine valgomater i 2023. I år var det ikke spørsmål om de skulle gjøre det igjen, det var naturlig. Spørsmålet framover blir jo da kanskje om de momentene som de mente talte for automatinkludering i 2023, også bør ha gyldighet for debattinkludering snart?   

Bedre samtaler

Hvordan synes jeg selv at dette har gått? Det er åpenbart ting som kunne vært gjort annerledes og bedre. Særlig skulle jeg ønske at vi hadde klart å få til enda bedre samtaler mellom kandidatene. Dette er vanskelig – i  en valgkamp bortimot umulig. For mange er svært opptatt av å få ut sitt eget budskap og i liten grad villig til å lytte til andres budskap. Mange er gode til å holde på ordet litt for lenge og med litt for mange punkter fra eget program, i stedet for å være kortere og ta en ting om gangen. Mange ønsker å snakke opp seg selv og sin egen politikk og ned andre og deres politikk. Dette gir intet godt grunnlag for gode samtaler.

Hvordan få med unge?    

Jeg skulle gjerne også sett flere uavhengige velgere til stede. Ikke minst unge. Fordi jeg er særlig nysgjerrig på hva de tenker og opplever valg og politikk. Kanskje er det noe med markedsføringen som bør gjøres bedre her. Kanskje er det noe med opplegget. Kanskje er hverken jeg eller deltakere fengende nok, den ser jeg. Men kanskje er det likevel mulig? Jeg vet ikke.  

Galskap uten anger

Økonomisk har dette også vært et stort sjansespill. Vi har lagt inn hundrevis av arbeidstimer i arrangementene og sitter igjen med noen ubetalte regninger. I grunn fullstendig galskap fra en som lever av tiden sin.  Om jeg angrer? Nei! Fordi jeg tror at dette er viktig for demokratiet vårt. At noen går foran, våger og prøver ut noe. For nå har jo alle som har deltatt på disse arrangementene, alle som har sett debattene og alle som leser dette, sett at det er mulig. Det handler primært om vilje. Vil man noe her i livet, så er det utrolig hva som er mulig å få til.

Hva nå?

Om vi gjør 18 partiers-debatter igjen? Jeg vet ikke! Jeg må i tenkeboksen. Og evaluere litt mer. Dette var moro, men veldig slitsomt – og det har tappet meg både for krefter og ressurser. Uansett: Om det blir med dette «2025-stuntet» eller om vi bare kjører på videre - inn mot 2026 og lokalvalget 2027 (kanskje en Norges-turne??), så er jeg stolt over å ha gjennomført noe sånt. Noe jeg selv, inntil for få måneder siden, trodde ikke var mulig. Men det viste seg å være mulig.   

T

akk til alle som deltok, hjalp til, møtte opp, snakket, heiet og kritiserte!

Hvis du vil donnere et beløp til dette Demokrati-arbeidet, så kan du gjøre det her.

Og du kan tegne et abonnement på nettsiden her:        

Abonnenter og donnasjoner gjør det mulig å drifte videre.