Toten-sammenslåing: Nei-siden leder 55-45

Motstanderne av sammenslåing av kommunene Gjøvik, Østre og Vestre Toten har et forsprang bare dager før velgerne skal gi politikerne sitt råd i folkeavstemningen. Men det blir jevnere enn i 2016. De tre kommunene Gjøvik, Østre og Vestre Toten hadde også en sammenslåingsprosess for ti år siden som munnet ut i en folkeavstemning som ga et klart Nei. 63 prosent stemte Nei, 36 Ja og 1 blank. Særlig i Østre Toten var Nei-overvekten klar med hele 71 prosent Nei, men også også Vestre Toten med 61 prosent og Gjøvik med 58 prosent var Nei-flertallet betydelig.

Valgdeltakelsen den gang var laber. Verst i Gjøvik kommunen med kun 26 prosent deltakelse og best i Østre Toten med 44 prosent. Vestre Toten havnet i mellom med 38 prosent. Elgjakten 2023 igangsatte sammenslåingsprosessen Nye samtaler om kommunesammenslåinger kan være på trappene flere steder i landet framover i kjølvannet av anstrengt kommuneøkonomi. Høsten 2024 foreslo kommunestyrerepresentant Hans Olav Sethne (Sp!) i Østre Toten at det kunne være en god ide å se på en sammenslåing av Gjøvik, Vestre Toten og Østre Toten på nytt. Ideen ble til på elgjakt med tre kamerater. Sethne vektla to hovedmomenter i sin begrunnelse for å åpne en slik prosess på nytt. Det ene er økonomi som han mener vil kunne bedres med en større enhet. Det andre er at han i dag mener at det er en ubalanse mellom vest- og østsida av Mjøsa i favør vest. En sammenslåing håper han vil medføre at østsiden kommer sterkere til sin rett. 15-14 i Østre Toten Østre Toten kommune gjorde vedtak med knappe 15-14 om å starte prosessen, og de to andre kommunestyrene fulgte opp. Til Sethnes store overraskelse. Telemarkforskning, ved i hovedsak Bent Aslak Brandtzæg, men støttet av Audun Thorstensen og prosjektkoordinator Arne Moen, la 6. mai i fjor, på oppdrag fra de tre kommunene, fram en utredning. Fordelene Utredningen peker på sju fordeler med en sammenslåing: 1. Stordriftsfordeler: Økonomiske gevinster i form av felles administrasjon, samordning av tjenester og felles investeringer i infrastruktur. 2. Bedre tjenester: Bedre kapasitet til å håndtere komplekse oppgaver som barnevern og helsetjenester. Samt økte valgmuligheter i tjenestetilbudet. 3. Økt kompetanse: Bedre muligheter for å tiltrekke seg og holde på kompetent arbeidskraft. Pluss styrking av fagmiljøene. 4. Helhetlig samfunnsplanlegging: Bedre planlegging av infrastruktur, arealbruk og næringsutvikling. 5. Økt regional tyngde i form av sterkere lokalpolitisk handlingsrom og økt påvirknings- og gjennomslagskraft inn mot regionale og nasjonale myndigheter. 6. Sterkere beredskap. Bedre forutsetninger for å sikre innbyggernes trygghet i møte med uforutsette hendelser og kriser. 7. Redusert behov for interkommunalt samarbeid. Ulempene De trakk også fram seks momenter som ulemper: 1. Redusert demokratisk deltakelse ved økt avstand mellom politikere og innbyggere og dermed svekket lokaldemokrati. 2. Kortsiktige kostnader: Sammenslåing og omorganisering koster mye på kort sikt. 3. Økt sentralisering og økt geografisk avstand til kommunesenteret. 4. Stordriftsulemper: Store kommuner kan være mindre fleksible enn små kommuner og ha lenger vei til beslutningene. 5. Tid. Det kan ta for lang tid før den nye kommunen finner sin form. 6. Svekket identitet. Sammenslåing kan minske engasjement for lokal samfunnsutvikling. Argumentene på begge sider er relativt gjenkjennelige fra tidligere kommunesammenslåingsprosesser.

I februar i år kom forhandlingsutvalgene fram til en intensjonsavtale om Toten kommune. Kommunestyrene vedtok at det skal avholdes rådgivende folkeavstemning 22. - 29. april der alle med stemmerett får en mulighet til å si Ja, Nei eller stemme blankt til kommunesammenslåing.

Infact: 46-37 Nei På oppdrag for Oppland Arbeiderblad gjennomførte Infact den 7. april en måling der de spurte 700 respondenter totalt i de tre kommunene om hvordan de vil stemme i den rådgivende folkeavstemningen. Ansvarlig redaktør i OA, Sissel Bjerkehagen, har generøst gitt meg innsyn i tall-materialet. Svarfordelingen ser du i tabellen nedenfor:

46 prosent svarer Nei, 37 prosent Ja og 17 Vet ikke. Fjernes Vet ikke, så er det et 55-45-forsprang til Nei-siden. Hvis dette stemmer godt overens med de reelle preferansene i befolkningen, så har altså Ja-siden kappet ned ca. ti prosentpoeng på Nei-sidens klare seier i 2016. Men Nei leder fremdeles relativt klart. Kvinner mest skeptiske Bakgrunnstallene viser at det er Nei-flertall både blant menn og kvinner, men kvinnene er mest skeptiske. Minner også om økt usikkerhet ved tallene når de brytes ned på sosiale bakgrunnsvariabler.

Bare Middelaldrende+ sier Ja Når det gjelder alder, så er det Nei-flertall i alle aldersgrupper i følge denne undersøkelsen, med unntak av gruppen 45-66 år der det er knepent Ja.

Massivt Nei i Østre Toten. Jevnt i Gjøvik og Vestre-Toten Den geografiske svarfordelingen antyder at det er massivt Nei-flertall blant folk i Østre Toten, men omtrent dødt løp i Gjøvik og Vestre-Toten. Sammenlignet med valgresultatene 2016 så tyder det på mest bevegelse i Ja-retning i Vestre-Toten. Min vurdering er at Ja-siden i Vestre Toten kan være litt overmålt på denne målingen.

Kun tallene med fargekode anses være statistisk signifikante av Infact. Skulle man eventuelt ende opp med en situasjon der to av kommunene har et (lite) Ja-flertall, mens den tredje sier klart Nei og det blir et knapt Nei totalt sett, så kan det åpne opp rom for diverse tolkninger av avstemningsresultatet i etterkant. Hvor høy blir deltakelsen? Hele 82,5 av respondentene oppgir at de kommer til å delta i folkeavstemningen. Med tanke på den svake deltakelsen i 2016, virker dette som en betydelig overrepresentasjon. Det vil være brukbart hvis deltakelsen kommer seg over 50, bra hvis den havner over 60 og meget sterkt hvis den går over 70. Det har foregått en demokratisk oppvåkning på de ti årene som har gått i vårt samfunn generelt, men neppe så sterk som denne målingen gir inntrykk av. Mitt tips er at deltakelsen havner på 60-tallet et sted.

Kun tallene med fargekode anses være statistisk signifikante av Infact.  Ikke helt overraskende er det i Østre Toten at vi finner den høyeste andelen som har tenkt å stemme. For Ja-siden kan det leses som et signal om at deres beste mulighet ligger i å mobilisere tvilerne i Gjøvik og Vestre Toten. Følg rådet! Ca. 8 av 10 oppgir at det er viktig at politikerne følger resultatet av den rådgivende folkeavstemningen. Det er en relativt klar beskjed om å respektere resultatet, selv om flertallet er knapt.

Ca. ti prosentpoeng seier til Nei-siden? Min tolkning av denne målingen, sett i lys i avstemningsresultatene i 2016, er at Nei-siden har et klart favorittstempel. Ja-siden må mobilisere kraftfullt de siste dagene for at dette skal bli jevnt. Svært mye må klaffe for dem i innspurten for at det skal ende med et knepent Ja. Men vi må alltid ta det forbehold at alle målinger kan inneholde avvik og feil og må alltid tolkes innenfor feilmarginer. Mitt tips er likevel at Nei vinner med ca. ti prosentpoeng. Ønsker du å abonnere på analysene og skaffe deg full tilgang til alt innhold på denne nettsiden? Tegn deg her. Eller bruk Vipps 92237487. Abonnenter gjør det mulig å lage flere frie analyser.

Hva tror du blir utfallet av Toten-folkeavstemningen?

• Klart Ja
• Knapt Ja
• Klart Nei
• Knapt Nei