Det fragmenterte Norge

Styringsflertallene har blitt skjørere i kommuner og stat. Fordi velgerne sprer sine stemmer på flere partier. Hva fører det til?  Ved fjorårets stortingsvalg kom åtte partier over sperregrensen på fire prosent: Ap, Frp, H, SV, Sp, R, MDG og KrF. Det er ny rekord.

Ap-regjeringen måtte utvide sitt rødgrønne styringsgrunnlag til også å gjelde MDG og R, i tillegg til SV og Sp. Fem partier forhandlet om statsbudsjettet 2026 i fjor høst. De samme fem partiene sitter nå og forhandler om revidert statsbudsjett. Også det ny rekord.

Flere regjeringstap

Fjorårets budsjettbehandling framstod rotete. Der særlig motsetningene mellom MDG/SV på den ene siden og Sp på den annen om Olje kom til syne.

Før brøt Sp budsjettenigheten og gikk sammen med de borgerlige om kutt i dieselavgiftene.

Dette føyer seg inn i et mønster der regjeringen stadig går på flere nederlag i Stortinget. De taper ca. hver femte sak som er oppe til votering.

Skjøre kommuneflertall

I mine løyperapporter fra Kommune-Norge før neste års Kommunevalg 2027, har jeg foreløpig sett nærmere på de fire mest folkerike kommunene Oslo, Bergen, Trondheim og Stavanger. Det slår meg hvor skjøre styringsflertallene er også her.

I Stavanger gikk H, KrF, Frp og V sammen om en samarbeidsavtale etter 23-valget, men Frp har gått sammen med den rødgrønne opposisjonen om årets budsjett slik at de styrende nå styrer på et økonomisk grunnlag som de ikke er enig i.

I Bergen har det borgerlige byrådet overlevd intet mindre enn tre mistillitsforslag, det siste med meget knapp margin. Her har en utbryter fra Ap reddet dem.

I Trondheim har MDG brutt ut av det blågrønne byrådet, noe som har endret det parlamentariske grunnlaget der. Også her har en utbryter, fra MDG, foreløpig reddet de styrende gjennom en omstridt avtale med Høyre.

Ustabilt og uforutsigbart

Vil du lese mer?

Abonner på politisk-analyse.no for å fortsette å lese dette eksklusive innlegget.

Abonner nå