Valg 2025: Skatt og forsvar avgjorde

Skatt og forsvar var viktigere saker for velgerne i år. Frp var best på skatt. Ap på forsvar. H mistet terreng til begge.

Denne uken kom de første funnene fra Valgundersøkelsen 2025. Vi har tidligere skrevet om velgernes bevegelser mellom partiene. Men hva var de viktigste sakene for velgerne ved årets valg? Dette er respondentene også spurt om. Merk at de kan oppgi to saker, mens i de undersøkelsene som Syno gjorde for meg før valget, ble man bedt om å oppgi kun den viktigste saken.

Skatt på topp

Skatter og avgifter kommer ut som viktigst for flest. 1 av 4 mente det var viktigst. Vi må tilbake til 2001 for å finne et valg der skatt lå høyere. Legger man til de 15 prosentene som svarte Økonomi, industri og sysselsetting, så kan man si at hele fire av ti velgere var svært opptatt av økonomi.

Helse kom ut som nummer to. I følge Synos målinger økte betydningen av Helse underveis i valgkampen.  Mens utenriks og forsvar står for den største økningen fra 2021. Da var det kun en prosent som nevnte dette som viktigst, nå var det 15 prosent.

Miljø og innvandring går hver sin vei

Miljø/klima og innvandring følger på de neste plassene. Dette har jo vært to av de virkelig store konfliktlinjene i norsk politikk de siste 40 årene. Men de har hatt en motsatt utvikling de siste fire årene: Miljø/klima var den klart viktigste enkeltsaken ved 2021-valget. Nå er den «bare» på femteplass. Innvandring har derimot gått fra å være langt nede på listen sist, til nå å være nesten jevnstore med miljø/klima.

Av de øvrige sakene så legger jeg særlig merke til at distriktspolitikk og sosial utjevning var mindre viktig ved årets valg enn forrige gang.

Forventende kjønnsmønstre

Når tallene brytes ned på kjønn, så kommer forventede mønstre fram: Menn er mest opptatt av skatt, økonomi og innvandring. Mens kvinner vektlegger helse, eldreomsorg, miljø/klima, skole og familiepolitikk klart høyere enn menn. 

«Nykommeren» Forsvar/utenriks skulle man kanskje tro menn var klart mest opptatt av, men her er fordelingen ganske jevn. 

Skatt og innvandring viktig for unge

Når alder inkluderes som bakgrunnsvariabel, så kommer det fram at særlig unge menn er overrepresentert hva gjelder fokus på skatt og innvandring. Men også unge kvinner er klart mer opptatt av innvandring enn eldre kvinner, så innvandring har åpenbart vært viktig blant mange unge ved årets valg.

Ellers skiller middelaldrende kvinner seg ut ved å være mer opptatt av familiepolitikk enn andre grupper, mens eldre kvinner er klart overrepresentert hva gjelder eldreomsorg – ikke helt overraskende. 

Ap-velgerne setter Forsvar høyt

Rødts velgere betoner helse og sosial utjevning som viktigst. Aps velgere har også helse øverst, men bare knepent foran forsvar/utenriks – de er den velgergruppen som vektlegger det mest. Også SVs velgere har dette høyt, men miljø/klima og sosial utjevning kommer foran.

De andre to «miljøpartiene», MDG og V, har begge velgere som også betoner miljø sterkt. Men der dette er helt dominerende hos MDG, så er Vs velgere enda mer opptatt av skole. 

Innvandring skiller H og Frp-velgerne

Sps velgere er som ventet sterkt fokusert på distriktspolitikken. Og KrF-velgere har som vanlig barne- og familiepolitikk på topp. Men jeg merker meg at de faktisk har skatt på andreplass, dette er litt nye takter fra KrF-velgerne.

Hele 53 prosent av Hs velgere oppga skatt som en av de to viktigste sakene, men også Frp-velgerne har den saken høyt. De to skiller seg derimot i synet på innvandring. Hele 35 prosent av Frp-velgerne sier dette er viktigst, men kun 4 prosent av H-velgerne.

Frps stormer fram på alle saksfelt

Frp gikk mest fram ved valget, og dette gjenspeiles også i partiets tillit i saker. Partiet stormer fram over hele fjøla og øker sin tillit stort på et bredt spekter av saker. Innvandring er imidlertid støtt og stadig deres aller beste sak, etterfulgt av skatt og samferdsel. Kanskje vel så interessant er økningen i saker som tradisjonelt har vært partiets akilleshæl: Skole og miljø.

Også Ap øker sin tillit i mange saker, men økningen er mer beskjeden. Partiet scorer høyest på Forsvar og Helse og lavest på distrikt og miljø.  Jeg merker meg imidlertid at partiet scorer litt lavere på skatt enn i 2021.  

H, SV og V uten sakseierskap

Den største valgtaperen, Sp, gikk også tilbake i tillit på alle saksfelt. Men er fortsatt sakseier på Distrikt. En annen taper, H, tapte også tillit omtrent overalt. På flere saker er det nå kun en ensifret andel velgere som mener partiet har best politikk: miljlø, familie, eldre og distrikt.

SV og V sliter med noe av det samme: De har ingen saker der de «eier» feltet. Det gjør derimot MDG på miljø, ikke minst fordi de styrker seg betydelig her. Men sjekk også at fem prosent av velgerne mener de har best samferdselspolitikk. KrF styrket seg også i sin beste sak, familie. Men framgangen var likevel beskjeden.  

Frp slo H på Skatt

Skatt og økonomi generelt var viktigere ved dette valget enn i 2021. Det skulle man tro ville være en fordel for Høyre, men det ser først og fremst ut til å ha gavnet Frp. Den økte betydningen av innvandring har trolig også vært viktig for partiets store suksess – ikke minst blant yngre velgere.

Ap slo H på Forsvar

Forsvar/utenriks har spilt en mer sentral rolle for velgerne ved årets valg. Dette kan man også tenke ville vært bra for H, men det ser først og fremst være Ap som har hentet velgergevinsten av dette oppsvinget. Høyre har altså ikke klart å utnytte noen av disse «oppspillene» de har fått fra velgerne i saker de burde vært sterke på. 

MDG fikk et gjennombrudd over sperregrensen noe som synes paradoksalt all den tid miljøsaken var langt mindre på dagsorden i årets valgkamp. Men for de velgerne som fortsatt betoner miljø som viktigst, så kan det vært av betydning at MDG styrket sin tillit på feltet. I tillegg til at de fikk fram sin rolle som garantist for fortsatt rødgrønt styre og oppdemming mot Frp-innflytelse. 

Bedre saker for de borgerlige, men ikke nok

Økt betoning av skatt, forsvar og innvandring og mindre vektlegging av sosial utjevning, miljø og distrikt er en bra forklaring på hvorfor de rødgrønne, samlet sett, gikk tilbake og de borgerlige fram ved årets valg.

Men «svingen» ble ikke nok til å endre flertallet. Bl.a. fordi Ap appellerte bedre enn H til velgere som vektla forsvar som viktigst. Og fordi MDG økte sitt forsprang til V hos velgere som betoner miljø/klima som viktigst. 

Abonnér på Politisk Analyse