Mot knapt Ja på Island?
- Svein Tore Marthinsen
- for 4 minutter siden
- 3 min lesing
Ja-siden er i knepen ledelse før velgerne på Island denne helgen skal si Ja eller Nei til forhandlinger med EU. Et eventuelt Ja vil neppe gi store implikasjoner for norsk EU-debatt på kort sikt.
Lørdag 29. august går Island til valgurnene om en folkeavstemning om landet skal gjenoppta forhandlinger med EU. Avstemningen har sin bakgrunn i at landet ble hardt rammet av finanskrisen i 2009 , søkte å stabilisere økonomien og gikk i forhandlinger med EU om mulig medlemskap. Forhandlingene ble imidlertid stanset i 2013 og lagt i skuffen i 2015.
Stemningskifter
Men etter parlamamentsvalget i 2024, som bl.a. ga sterk framgang for det EU-vennlige partiet Vidoresin (Reformpartiet) og et regjeringsskifte der de dannet regjering sammen med Sosialdemokratene og Folkets parti, kom det inn i den nye regjeringserklæringen at det skal avholdes folkeavstemning om EU.
Helgens folkeavstemning er en realisering av dette og bør nok også ses i lys av stemningsskiftet på Island vinteren 2022 der flertallet endret fra et relativt klart Nei til Ja. Krigen i Ukraina, økende energipriser og sterk økningen i inflasjonen, førte til at sentralbanken hevet rentene kraftig for å kjøle ned økonomien. Dette skapte stor misnøye blant folk og flere så til EU som mulig løsning på de økonomiske utfordringene landet står overfor.
51/52 prosent Ja?
Opinionen har siden den gang holdt seg stabilt på Ja-overvekt i 2023 og 2024, men svingt mer gjennom 2025 og 2026. Målingene i vinter viste stort sett en viss overvekt til Nei-siden, men de siste tallene fra juli og august (se nedenfor) viser i hovedsak en liten Ja-overvekt.
Vil du lese mer?
Abonner på politisk-analyse.no for å fortsette å lese dette eksklusive innlegget.
