top of page

-MDG er en nøtt

Opinion hadde et skjevt politisk utvalg i en av sine to september-målinger før valget. Byrået satser nå mer på SMS for bedre å nå fram til unge respondenter.  


Politisk-analyse.no har gjort en sammenligning mellom de nasjonale stortingsmålingene fra de ulike byråene i september før valget og selve stortingsvalgresultatet.


Du kan tegne abonnement på Politisk-analyse.no eller gi en donnasjon.


Resultatene av denne sammenligningen ser du under (rødt betyr at valgresultatet ble svakere enn målingen, grønt betyr at partiet gjorde det bedre). De samlede avvikene finner du i kolonnen lengst til høyre. Øverste linje er resultatene fra vår siste prognose som baserte seg på et justert gjennomsnitt av tallene. 



ree


Sammenligningen viser at meningsmålingene generelt overvurderte særlig MDG, men også R, SV, V og KrF. Mens man undervurderte særlig Frp, men også Ap. Vi utfordrer derfor de ulike målebyråene på tall og metoder, og kontakter i dag Martin Stubban (bildet) i Opinion.


Martin Stubban, Opinion
Martin Stubban, Opinion

Feilmarginer


Stubban er seniorrådgiver i Opinion og jobber i avdelingen for politikk og samfunn i byrået - med ansvar for politiske målinger. Han har en fortid i Sentio. Opinion leverer politiske målinger til Altinget, ABC Nyheter, FriFagbevegelse og Dagsavisen.


Hva var årsakene til at Opinions tall undervurderte Frp, Ap og H og overvurderte MDG, R og SV, Stubban?


- Det vil vi gjerne svare på, men jeg stusser på spørsmålsstillingen hvor jeg ikke går god for alt du sier om hvilke partier vi overvurderer/undervurderer.


Hva stusser du over?


- For det første er jeg usikker på hva du legger i overvurderer/undervurderer. I statistikken er en feilmåling når partiets oppslutning ved valget er utenfor feilmarginen i den aktuelle målingen. Om man har Ap 1-2 pp under valgresultatet er dette godt innenfor feilmarginen på 3 pp. Vi hadde to målinger kort tid før valget vi bør måles på, for henholdsvis Altinget/ABC og Frifagbevegelse/Dagsavisen. Se feilmarginer for de ulike partiene i tabellen.


ree

På målingen for Altinget/ABC var vi nærmest av byråene for Frp med 22,4 % - innenfor feilmarginen. Vi hadde imidlertid MDG utenfor feilmarginen/for høyt. På målingen for Frifagbevegelse/Dagsavisen hadde vi dessverre flere partier utenfor feilmarginen: Frp, SV og KrF (gulmerket). Den målingen er vi ikke fornøyd med, og her hadde vi dessverre et for skjevt utvalg som vektingen ikke greide å justere for. Jeg kan svare på spørsmålene dine, men ikke med formuleringer som for eksempel at vi har undervurdert Ap og H, noe vi beviselig ikke har gjort.


- Frp er utfordrende å måle 


Spørsmålene mine er basert på sammenligningen av byråenes målinger i september (før valget) med valgresultatet. Da kom jeg fram til, for Opinions del, at snittet av de to september-målingene viste Ap, H og Frp lavere enn valgresultatet. Mens R, SV, Sp, MDG, KrF og V ble målt høyere enn valgresultatet. De største avvikene fant jeg for MDG og Frp. Det ser for meg ut som det er en systematikk ved årets valg at alle byråer har målt Frp for lavt.


Og jeg lurer på hvorfor det er slik


- så derfor spør jeg alle byråer om de har noen forklaring på dette fenomenet. Du svarer selvsagt kun på det du mener er relevant å svare på. Og har du innvendinger mot premissene mht. feilmarginer osv., så er det også interessant å lese om for mine lesere.


- Vi forholder oss altså til feilmarginene for å bedømme om vi treffer eller ikke. Nivået til Frp er mer utfordrende å måle enn andre partier.


Hvorfor det?


- Dette skyldes at Frp har sin base blant lavt utdannede og etter hvert unge velgere, særlig unge menn. Disse gruppene svarer i mindre grad på meningsmålinger.


Hvordan blir det korrigert for?


- Vi forsøker å korrigere med vekting av resultatene, hvor vi blant annet vekter hva respondentene stemte på ved forrige valg mot valgresultatet. Frp blir derfor konsekvent vektet opp på målingene, men åpenbart ikke vektet nok opp når vi ser samlet på analysebyråene.


Sterk Frp-valgkamp


Hva kan være forklaringen på at Frp ikke ble vektet nok opp?


- Frp gjorde en meget god valgkamp helt inn mot valgdagen. Det ble også sendt ut SMS rett før valget til unge målgrupper. Dette kan ha bidratt til å mobilisere velgerne som normalt ikke stemmer.Frp fikk 24,8 prosent av forhåndsstemmene og «bare» 22,2 prosent av valgtingsstemmene.


Det tyder vel på at partiet ikke fikk noe løft den siste helgen inn mot valget, tvert om, og at SMS-ene ikke hadde noen spesielt mobiliserende effekt?


- Det blir for enkelt å dra den slutningen når vi ikke har kontrafaktiske resultat for valgtingsstemmene. Det kan like gjerne hende at de hadde fått 20 uten SMS i stedet for 22,2.   


- MDG-sympatisører ombestemte seg? 


Hvorfor ble MDG målt for høyt?


- MDG har vært en liten nøtt for meningsmålere. I 2021 fikk de et dårligere resultat enn forventet fordi mange unge velgere som sa de skulle stemme MDG på målinger, ikke gikk og stemte på dem. Vi hadde MDG veldig høyt på vår måling for Altinget (7,0 %). Det er litt vanskeligere å forklare hvorfor vi bommet denne gangen, da MDG ved årets valg i mindre grad baserte seg på unge velgere, men heller aldersgruppen 30-50 år.


Har du en hypotese?


- En hypotese er at MDG steg på målingene gjennom valgkampen, som ga mer positiv oppmerksomhet som bidro til ytterligere vekst, men at denne oppmerksomheten avtok mot slutten av valgkampen. Det må også sies at velgerovergangene viste store vandringer mellom MDG og SV/Ap og til dels Venstre. En kan derfor ikke utelukke at mange ombestemte seg mot slutten av valgkampen. En må også huske at de siste målingene før valget blir tatt opp 5-14 dager før valgdagen.



Politisk skjevt utvalg 


Hvorfor lå dere så høyt på KrF og SV på målingen for Frifagbevegelse/Dagsavisen?


- I den målingen hadde vi et skjevt utvalg når det gjelder politisk preferanse, som vektingen ikke greide å justere for.


Hvorfor hadde dere et skjevt utvalg?


- Det har vi ikke en god forklaring på. Det er viktig å understreke at jeg med skjevt utvalg ikke mener skjevt når det gjelder kjønn, alder og landsdel, men politisk skjevt. Altså var utvalget landsrepresentativt på de vanlige parameterne når vi gjør innbyggerundersøkelser. Problemet var at det var politisk skjevt, for eksempel traff vi for mange SV-velgere.


Færre svarer


Hva er den største utfordringen mht. å gi et best mulig bilde på de politiske opinionspreferansene for dere som målebyrå?

Er det at færre svarer, eller er det annet?


- At færre svarer er en utfordring hvis de som ikke svarer skiller seg systematisk fra de som svarer. Mulige blindsoner er hvis noen grupper systematisk unnlater å svare, for eksempel på grunn av liten tillit til de etablerte mediene eller de som publiserer tallene, slik vi har sett i USA. Men vi er ikke der i Norge.


Vil du si at målingene her til lands er bra?


- Generelt treffer jo meningsmålinger i Norge veldig bra. Hvis vi hadde fått borgerlig seier hadde det vært alvorlig, men målingene viste jo at Støre ville fortsette.

 


SMS-oppfølging


- Vi må imidlertid være oppmerksomme på at færre svarer på telefonoppringning. Derfor kombinerer vi nå telefonmålinger med oppfølging på SMS.


Hvordan foregår SMS-oppfølgingen i praksis?


- Ved ikke-svar får respondenten tilsendt lenke til undersøkelsen på SMS. Gjorde dere dette på målingene før valget?


- Nei.  


Hvorfor gjør dere denne endringen?


- Fordi vi vet at unge er mer disponible for å svare på web enn på telefon.


Gjør dere andre metodeendringer?


-Vi har ikke konkludert om vi skal endre vektemodell. 



Økt fragmentering 


- Ellers vil jeg føye til at partilandsskapet er mer fragmentert enn for 10-20 år siden. Velgerne har mer å velge mellom. 4 av 10 bytter parti mellom valg, og vi vet at mange har både 2 og 3 partier de vurderer å stemme på. Endringer i valgkampdynamikken, for eksempel mot slutten av en valgkamp, kan derfor potensielt gi store endringer fra siste måling til endelig valgresultat.


Så et fragmentert politisk landskap kan gjøre det mer krevende for målerne å treffe? 


- Ja, gitt de store velgerbevegelsene mellom enkelte partier, vil jeg si det, avrunder Stubban.

 

 


Du kan tegne abonnement på Politisk-analyse.no eller gi en donnasjon. Abonnenter og støtte gjør det mulig å skape mer innhold.


 
 
 

Kommentarer


Levende demokrati - Velgere - Politikk - Analyse - Samtaler

Meld deg på vårt nyhetsbrev

Motta nyhetsbrev fra Politisk Analyse

Politisk Analyse tar pulsen på folket og gir ut ferske analyser hver fredag!

Svein Tore Marthinsen: Valganalytiker. Debattleder. Redaktør

Stefan Sørlie Oure: Innholdsprodusent TV. Stream og podcast. 

Egil Nyhus: Kunstner og karikaturtegner.

Janne Grimsrud: Marked, Nettside/utvikling, Design.

© 2025 by IKON KONSEPT Powered and secured by Wix

bottom of page