Åpenhet om kommunekrisen

 Egils tegninger kan kjøpes i galleriet

Gå til galleriet

Kommune-Norge står i en situasjon med økende utgifter til pensjoner, lovpålagte tjenester og lån. Parallelt med at skatteinntektene svikter, og staten bevilger mindre enn mange kommuner håper. Dermed må det kuttes i tjenestene til innbyggerne eller man må søke å øke inntektene. Romerike er intet unntak.

«Innbyggernes behov, kommunestyrets ønsker, våre ressurser og fremtidsdrømmer – alt drar i hver sin retning, skrev Lørenskogs kommunedirektør Ragnar Christoffersen noe fortvilet da han la fram et rekordtidlig «veivalgbudsjett» 2026 for kommunen allerede i september. Lørenskog går med dundrende underskudd på 100 millioner hvert år, det er kuttet til beinet på mye og han ser eiendomsskatt på rundt 6 000 kr for boligeiere som eneste mulighet for å komme seg ut av uføret. Hvis kommunen ikke skal havne på den beryktede ROBEK-lista – som betyr at staten griper inn og setter kommunen under streng kontroll.  

Det borgerlige styret i Lørenskog, med ordfører Amine Mabel Andresen (H) i front, er i en skvis der de må velge mellom å innføre en upopulær skatt eller forsvare kutt i viktige velferdstjenester.  For få dager siden hadde jeg et møte med Nannestads kommunedirektør Finn Arild Bystrøm og folk i hans stab. Han sa kuttene som mange andre kommuner nå går gjennom, har Nannestad allerede gjort.

Den 4. november «grugleder» han seg til å legge fram et handlingsprogram som skal stake ut en kurs for denne vekstkommunen på Øvre Romerike. De ønsker å gjøre dette på et åpent møte der også kommunenes innbyggere kan komme, lytte og stille spørsmål. Om Nannestad-politikerne, med ordfører Christian Bendz (H) i front, også anbefales å berede grunnen for eiendomsskatt, eller om Bystrøm forslår andre grep, gjenstår å se. Jeg ser fram til å stille Bystrøm både utfordrende og undrende spørsmål om Nannestads tilstand på møtet.

Christoffersen, Bystrøm og co. er nå i situasjoner som er tøffe. De må sette til dels smålige kutt ned på sine ark. Kuttforslag ala Lørenskog som å stenge ishallen, fjerne fritidsklubber og kutte psykisk helsetilbud, må være ekle å skrive. Men jobben deres er å vise lederskap - ikke minst i krevende tider. Og de er godt betalt for det. De har makt, noen vil si for mye makt, til å påvirke kommunenes kurs framover.Politikken står imidlertid over administrasjonen.

Det er politikerne som skal bestemme. De skal ta veivalgene og gjøre prioriteringene som de mener er rett å gjøre. Det er politikerne som er folkevalgt, ikke byråkratene. Politikk handler om å prioritere. Det politiske handlingsrommet i kommunene synes å bli stadig mindre. Fordi mesteparten av budsjettene bindes opp av det lovpålagte. Der helse/sosial, grunnskole og barnehager er det viktigste. Blir innføring og økning av eiendomsskatt en felles melodi på hele Romerike, så kan man jo spørre seg om det betyr noe særlig om det er Ap eller H som styrer kommunene. 2023-valget ga et oppsiktsvekkende blått Romerike i en tradisjonelt rød bastion.

Den rødgrønne stortingsvalgseieren 2025 gir en bedre sjanse for de mange blå, lokale makthavere til å forsvare makten i 2027 – fordi en del velgere trolig igjen vil vende sin misnøye mot Ap-regjeringen. Men velgerne kan også miste tiltro til de lokale styrende hvis viktige tilbud forsvinner. Eller hvis de innfører en skatt som de har lovet å ikke innføre.                     

Byråkrater og lokalpolitikere er nå trolig inne i noen av sine mest krevende uker og måneder. Med krass kritikk fra mange hold. Hvis flere gjør som Nannestad og inviterer til åpne møter, så gis innbyggerne bedre muligheter for å erverve seg mer kunnskap  -  det kan gjøre innspillene mer konstruktive. Og berike lokaldemokratiet.  Det er uansett alltid verdt å huske at det er innbyggerne som kommunene er til for.  Denne kommentaren stod i Romerikes Blad 24. oktober 2025

Les også Hva nå, Nannestad?