Slik vandrer velgerne

Samlematrisen for august 2026 viser sterke lojalitsnivåer for Frp og Rødt. Frp henter mange velgere fra H og Ap, mens Rødt særlig henter fra Ap og SV. Borgerlig side har netto hentet 95 000 velgere fra de rødgrønne siden 2025-valget. Men de rødgrønne har et større gjerdesitterpotensial. Politisk-analyse.no har inngått en avtale med nettstedet PollofPolls om å drive litt stoffutveksling. Særlig synes jeg deres månedlige gjennomgang av snittall, lojalitet og velgeroverganger er interessant. Det er Gabriel Steinsbekk (bildet) som er arkitekten bak disse gjennomgangene. Basert på det innsynet han har fått i bakgrunnstallene fra stortingsmålingene. Steinsbekk var forøvrig gjest i en pod-episode hos meg i 2024.

Abonnere på Politsk-analyse.no ? Tegn deg her og sikre deg tilgang til alle analyser.

August-tallene Det ble publisert sju stortingsmålinger i august. Opinion laget to, mens Infact, Norfakta, Norstat, Verian og Respons utførte hver sin. Under finner du de rene snittallene fra disse sju undersøkelsene. August-snittet er sammenlignet med snittet i juli og valgresultatet i fjor. Materialet er preget av stabilitet. De fleste partiene ligger på ca. samme nivå nå som i juli. R øker dog noe og V faller tilbake.

	R	SV	Ap	MDG	Sp	V	KrF	H	Frp	Andre
Aug 26	7,6	5,1	22,8	4,2	5,2	3,3	3,6	15,0	30,2	2,9
Juli 26	7	5,1	22,6	4,9	4,9	4,1	4,0	14,8	29,9	2,7
Valg 25	5,3	5,6	28,0	4,7	5,6	3,7	4,2	14,6	23,8	4,3

Sterke lojalitetsnivåer for Frp og R. Svakt for Sp og SV Hvor stor andel av velgerne som holder fast ved sitt valg er alltid et viktig moment med tanke på oppslutningen om partiene. I denne sammenheng er det naturlig å se lojaliteten opp mot Stortingsvalget i fjor høst. Frp har et kruttsterkt lojalitetsnivå. Nesten ni av ti av deres 2025-velgere sier at de vil stemme på dem igjen. Rødt følger deretter med ca. åtte av ti. Lavest ligger Sp og SV med i underkant av seks av ti. De øvrige av de etablerte partiene ligger i sjiktet mellom seks og sju.

Overganger Når lojalitetstallene kombineres med hvordan velgerne har beveget seg mellom partiene siden 2025, får man en overgangsmatrise. Matrisen finner du under. Den forstås slik at man leser hvor partiene taper velgere i den loddrette kolonnen og hvor de vinner velgere i den vannrette. For å ta Ap som eksempel, så har de altså beholdt 63,6 prosent av sine 2025-velgere. Ser vi på tapene (loddrett) først, så ser vi at de har mistet 5,4 av sine 2025-velgere til H, 4,8 prosent til Frp, 2 prosent til Sp, 0,2 til KrF, 1,1 til V, 1,0 til MDG, 3,3 til R og 0,7 til Andre. Mens de har vunnet (vannrett) 2,2 fra H, 0,2 fra Frp, 4,4 fra Sp, 9,7 fra SV, 1,5 fra KrF, 1,9 fra V, 6 fra MDG, 3,2 fra R og 3 fra Andre.

Ved å regne om fra prosentandeler til velgere, og trekke velgere man har mistet fra velgere man har vunnet, kommer man ut med netto velgeroverganger. Minus-tall i tabellen nedenfor betyr at man har mistet flere enn man vunnet, pluss tall betyr at man vinner mer enn man taper. Frp henter fra Ap og H I nederste linje finner man totalen. Som vi ser, er det kun Frp og R som har flere velgere nå enn ved 2025-valget. Frps vekst skyldes i hovedsak stort tilsig fra Ap, H og de som ikke stemte. Men Frp forsyner seg også godt blant KrFs tidligere velgere og "Andre".

Rødts vekst skyldes særlig stort pluss til Ap og SV. Men de henter også bra med velgere hos Sp og MDG. H henter en del velgere hos Ap, men lekker fortsatt mye til Frp. I sum fører dette til at partiet støtt og stadig ligger og slurer på rundt 15 prosent som jo er et svakt nivå for dem. Abonnere på Politsk-analyse.no ? Tegn deg her og sikre deg tilgang til alle analyser.

Steinbekks kommentarer til matrisen: - Venstre henter færre velgere fra andre partier, og langt færre tidligere hjemmesittere. Rødt øker hentingen fra både Ap og SV - Netto overganger mellom blokkene har økt noe fra 84.000 i juli til 95.000 i august. Med et relativt stabilt bilde når det gjelder endringer fra måned til måned. kan det være vel så interessant å se på hvordan partiene står sammenlignet med valget i fjor: - Frp har stålkontroll - Fremskrittspartiet får også i august et nivå over 30 pst, og har gått mest fram av alle partiene fra stortingsvalget 2025 med et pluss på over seks prosentpoeng. Listhaugs parti har i mange måneder hatt den klart høyeste lojaliteten av samtlige partier, og får også i august et nivå nesten opp mot 90 pst. I tillegg til å ha stålkontroll på egne tidligere velgere, vinner Frp velgere fra både Høyre og Arbeiderpartiet. I august er hentingen samlet på 86.000, som utgjør nesten tre prosentpoeng i oppslutning, eller halvparten av Fremskrittspartiets vekst fra 2025. Fremskrittspartiet henter i tillegg mange tidligere hjemmesittere og 20.000 velgere fra Andre-gruppen. - Arbeiderpartiet har størst nedgang fra valget med i overkant av fem prosentpoeng.

Det er omtrent samme nedgang i prosentpoeng som partiet hadde på samme tidspunkt i forrige valgperiode (altså fra valget i 2021 til august 2022). Støres parti har en lojalitet som er ca. 25 prosentpoeng lavere enn Fremskrittspartiets. - De av Arbeiderpartiets 2025-velgere som er på vandring, går først og fremst til Frp og Høyre, som utgjør rundt minus 2,5 prosentpoeng i oppslutning. I tillegg taper Ap i underkant av ett prosentpoeng til Rødt. - Rødt er det eneste andre partiet som er i pluss etter valget med mer enn +0,4 pp, med en framgang på over to prosentpoeng. Rødts pluss baserer seg på å hente velgere fra Ap og SV (i underkant av to pp i oppslutning samlet sett), samt å ha den klart nest høyeste lojaliteten av alle partier. Derfor sliter Høyre - Høyre har så langt i valgperioden ikke lyktes med å øke oppslutningen fra sitt svakeste stortingsvalg på tyve år. Høyre har de siste månedene kombinert tap til Frp med henting fra Ap, og i det

store gått i pluss/minus null. I august er hentingen fra Ap litt mindre enn tapet til Frp, men veies opp av henting fra bl.a. Venstre. Søreide står i en utfordrende spagat hvor hun må senke tapet til Frp, men uten å hente mindre fra Ap. - KrF og Venstre måles begge under sperregrensen. KrFs hovedproblem er et tap på et halvt prosentpoeng i oppslutning til Frp, mens Venstres er lav lojalitet med mange tidligere velgere på gjerdet. -Senterpartiets hovedutfordring er den samme som Venstres, nemlig at svært mange tidligere Sp-velgere nå er usikre på hva de skal stemme. -SV taper først og fremst velgere til Rødt, og delvis til Ap. MDG taper velgere til SV, Rødt og sofaen. Blokkavstand -Ser vi på avstanden mellom blokkene, er denne i august på syv prosentpoeng i borgerlig favør. Ved valget i fjor var den på ca. tre prosentpoeng i rødgrønn favør. Det vil si at «svingen» mellom blokkene så langt har vært på ti prosentpoeng. Til sammenligning var avstanden mellom blokkene i august 2022 på fem prosentpoeng i borgerlig favør. «Svingen» siden valget i 2021 var på hele tyve prosentpoeng.

Nettoovergangene mellom blokkene i august 2022 var 148.000 i borgerlig

favør, mot 95.000 i inneværende måned.

Ny Kommunemåling kommer snart.. Min kommentar: Borgerlig side er favoritt, men avstanden er ikke større enn at det er fullt mulig å hente det inn. Ikke minst med tanke på at Stortingsvalget 2029 ligger tre år foran oss. Lokalvalget 2027 er derimot kun ett år unna og om kort tid publiserer vi en rykende fersk, nasjonal Kommunemåling her på Politisk-analyse.no. Abonner nå så får du tilgang til alle tall og analyser hele veien inn til valget.