Slik ble stortingsmandatene beregnet

Vår gjesteskribent Espen Bjørkelo forklarer her hvordan de 169 representantene havnet på Stortinget 2025-29. 

Stortinget består av 169 stortingsrepresentanter. Hvert fjerde år kan alle med norsk statsborgerskap bruke sin stemmerett å være med og bestemme hvem som får plass på Stortinget i kommende fireårsperiode.  

I min forrige artikkel gikk jeg gjennom de 19 utjevningsmandatene som fikk plass på Stortinget i den nye fireårs perioden som nå har kommet i gang. Jeg lovte der at jeg skulle komme med en egen artikkel om hvordan man selv kan finne ut av hvordan man både kalkulerer disse 19 utjevningsmandatene, men også de 150 direktemandatene også (som man må beregne først uansett).

De 150 direktemandatene (også kjent som distriktsmandater)

Det første vi må gjøre, er å finne ut hvem som kommer inn på Stortinget som direktemandater.

Det er 19 valgdistrikt som de 150 distriktsmandatene blir fordelt ut ifra, også kjent som de 19 gamle fylkene i Norge frem til år 2020.

Du stemmer i det valgdistriktet der du er folkeregistrert. Det vil si at om du bor i Oslo, men har gitt din forhåndsstemme i Bergen, så vil din stemme telle for Oslo og ikke for Hordaland valgdistrikt.

Når stemmene kommer inn, så kan man allerede da begynne å kalkulere hvem som får direktemandater i en valgkrets.

Modifisert Sainte-Laguë

For å beregne disse bruker vi i Norge noe som heter "Sainte-Laguës metoden".  Metoden innebærer at man tar antallet stemmer pr. parti og deler på oddetallene 1, 3, 5, 7, 9, 11 osv. Merk at i Norge bruker vi det som kalles «den modifiserte» Sainte-Laguë- metoden.  Her er det en liten, men meget viktig endring. Forskjellen er at det aller første delingstallet er 1,4 fremfor 1. De resterende delingstallene er de samme (3, 5, 7, 9, 11 osv.).

Dette gjør at det er noe vanskeligere for små partier som bare har sjans på ett mandat i en valgkrets å vinne dette mandatet.

I Sverige brukte de også 1,4 som første delingstall som i Norge, men her endret de det til 1,2 i 2018. Terskelen for de mindre partiene ble altså senket. Dette ble også forsøkt endret på i Stortinget juni 2022, men forslaget fikk kun stemmene fra SV, Rødt, MDG, Venstre og Pasientfokus og ble derfor nedstemt.

Mandatfordelingen i Hordaland

Antallet distriktsmandater på de 19 valgdistriktene fordeles ut i fra valgdistriktenes folketall og arealstørrelse.

I denne artikkelen skal vi bruke Hordaland som eksempel på hvordan vi finner ut hvem som vinner distriktsmandater og senere også kalkulering av utjevningsmandatkvotient.

Det første vi gjør, er å liste opp alle partier som har fått stemmer i valgdistriktet og liste opp antall stemmer hvert parti fikk.

For Hordaland i Stortingsvalget 2025 ble tallene som dette:

Kalkuleringen

Så kan vi starte kalkuleringen med første delingstall 1,4. Det vil si at vi tar hvert parti sitt totale stemmetall og deler dette på 1,4 for å finne kvotienten for det første mandatet fra valgdistriktet. Siden alle partier har samme delingstall for det første mandatet, så betyr jo det ganske enkelt at det partiet med flest stemmer totalt sett tildeles det aller første mandatet i valgdistriktet.

I beregningen under ser vi at Ap har størst kvotient (og flest stemmer) så de vinner naturlig det første mandatet.

Frp vant mandat nr. 2

For å finne hvem som skal ha mandat nummer, skal partier som ikke fikk direktemandat i den første beregningen bruke samme delingstall. Partiet (Ap) som fikk direktemandat, skal nå få sitt delingstall endret til det neste delingstall i Sainte-Laguës metoden fra 1.4 til 3.

Da ser vi at nå er det Frp som har den største kvotienten etter at Ap måtte bruke et nytt delingstall. Dermed er det Frp som vinner mandat nummer to fra Hordaland.

Høyre plukket nr. 3

For mandat nummer tre så gjør vi det samme som på forrige kalkulering, men nå endrer Frp sitt deletall til 3. Nå som både Ap og Frp har deletall på 3, så er det Høyre som har største kvotient. De vinner dermed direktemandat nummer tre fra Hordaland.

2 av de 4 første gikk til Ap

Vi repeterer forrige steg på ny når vi skal finne mandat nummer fire, men med den forskjell at Høyre sitt delingstall endres til 3. Nå ser vi at Ap igjen får den største kvotienten. Ap vinner dermed sitt andre mandat så langt og plukker mandat nummer fire fra Hordaland.

Frp hentet mandat nr. 5

Aps delingstall endres nå til 5. På denne beregningen er det Frp som igjen får størst kvotient og vinner dermed mandat nummer 5 i kretsen og sitt andre mandat.

Ap 4, Frp 4, Høyre 3, SV 1, Rødt 1, KrF 1 og MDG 1.

I grafikken under har jeg beregnet utfallet for de resterende mandatene nr. 6-15.  

Vi ser her at mandatfordelingen av direktemandater fra Hordaland valgdistrikt ble som følger:

Ap 4, Frp 4, Høyre 3, SV 1, Rødt 1, KrF 1 og MDG 1.

Høyre tok sistemandatet i Hordaland – Sp og Ap nærmest

Av grafikken framgår det også at Høyre vant siste direktemandat nr. 15. Sp var nærmest å ta dette. Vi ser også at Ap var like bak Sp. Ap var altså ikke så langt unna å vinne hele 5 direktemandater i Hordaland.

Da har vi funnet ut Hordalands direktemandater. Man gjør rett og slett det samme for de øvrige 18 valgdistriktene for å finne de resterende 135 direktemandatene som mangler.

Vi vil da til slutt få en total oversikt på hvilke partier som vant de 150 direktemandatene.

Totalfordelingen Stortingsvalget 2025

Oversikt over Stortingsvalget 2025 i stemmer pr. parti og mandater finner du nedenfor:

De 19 utjevningsmandatene

Nå som vi vet fordelingen av de 150 direktemandatene, så kan vi starte kalkuleringen av de 19 utjevningsmandatene. Det første vi må gjøre, er å finne ut hvilke partier som skal få utjevningsmandater.

Intensjonen med utjevningsordningen er at partier som har fått et lavt antall direktemandater ut ifra nasjonal oppslutning, skal tildeles utjevningsmandater som skal gi et mandatantall som er mer lik den nasjonale oppslutningen. Begrensingen på 19 medfører at samsvaret aldri blir hundre prosent, men samsvaret skal komme en god del nærmere.

Av grafikken over så vi at Sp vant tre direktemandater mer enn SV med færre stemmer. Det synes litt urettferdig, og det er nettopp derfor vi har utjevningsmandater – for å jevne ut dette.

Landsmandater

For å finne ut hvilke partier som skal få utjevningsmandater, så må vi beregne "landsmandater". Dette er en kalkulasjon der hele landet, og antall stemmer over hele landet, beregnes som om Norge var ett valgdistrikt. Det beregnes på samme måte som vi gjorde i beregning av direktemandater fra valgdistriktene (i vårt eksempel: Hordaland), men vi skal da kalkulere veldig mange ganger mer.

For å kunne delta i fordelingen av utjevningsmandater, så må et parti ha oppnådd en nasjonal oppslutning på minst 4,0%. Dette er det vi kjenner mest til som "sperregrensa" som så mange partier kjemper hardt om å passere i et valg.

Alle partier og deres direktemandater tas da ut fra beregningen. Vi sitter da igjen med åtte partier og totalt 166 "landsmandater". Dette fordi Venstre kom under sperregrensen, men oppnådde 3 direktemandater. Venstres sine direktemandater skal da ikke tas med i beregningen.

Vi står da igjen med følgende åtte partier:

Delingstall 1,4

Vi gjør som i kalkulasjonen av direktemandater og setter alle partiers delingstall til 1,4.

Naturlig nok vil alltid partiet med flest stemmer ta første mandatet uansett.

Så er det bare å fortsette hele veien utover.

Under ser vi eksempel fra de første 10 beregningene av "landsmandatene".

Dette er bare for å vise beregningen. Når vi har utført dette 166 ganger, ender vi opp med følgende "landsmandater" for de åtte partiene over sperregrensen.

Ap og Frp overrepresentert 

Med alle de 166 landsmandatene på plass, så tar vi et partis landsmandater og trekker ifra direktemandater som de vant i de 19 valgkretsene. Vi finner da det antallet utjevningsmandater som et parti får.

Her ser at både Ap og Frp ender med negative tall. Det vil si at begge har vunnet flere direktemandater enn beregningen av landsmandater tilsier. De to partiene kan dermed ikke tildeles utjevningsmandater. Og vi må ta begge partiene ut av kalkulasjonen siden den ikke kan ha negative tall. Da ender vi opp med seks partier (Høyre, SV, Sp, Rødt, MDG og KrF) og kalkulerer på nytt lik antall ganger som disse partiene har oppnådd direktemandater (66).

Nå ser vi at alle de 6 gjenværende partiene skal tildeles mellom 1 og 5 utjevningsmandater.

Utjevningsberegning

Når vi nå vet hvilke partier som skal ha utjevningsmandater, så er neste steg å beregne "restkvotient" for disse partiene i hver enkelt valgkrets. Dette gjøres fordi stemmeantallet i hver valgkrets kan variere kraftig.

I Oslo ble det gitt 421 918 stemmer til ulike partier, mens i Finnmark var det tallet bare 39 977.

For å gjøre det mer rettferdig, så må vi først finne ut snitt antall stemmer bak mandater i en krets.

Det er en ganske simpel beregning, som er å ta antall stemmer i en krets og dele på antall direktemandater den samme kretsen deler ut. Oslo med sine 19 direktemandater vil da ha et snitt på ca. 22 206 stemmer per mandat, mens Finnmark med sine 3 direktemandater får et snitt på ca. 13 325 stemmer per mandat.

Dette kan synes urettferdig, siden forskjellen er så stor, men Finnmark mistet ett direktemandat ved 2025-valget til Akershus. Med 3 direktemandater kan ikke Finnmark, med dagens grunnlov, ha færre direktemandater.

Restkvotientene

Etter å ha beregnet snitt stemmer pr. mandat, så kan vi nå regne ut restkvotienten for partiene som skal ha utjevningsmandat. Beregningen er basert både på antall stemmer de oppnådde i en bestemt valgkrets og også hvor mange direktemandater de oppnådde. Vi skal igjen bruke Saint-Laguës metoden, men her er første delingstall 1 og ikke 1,4.

Igjen går vi tilbake til Hordaland og utfører en kalkulasjon: Antall stemmer delt på snitt stemmer pr. mandat. Resultatet deles igjen på delingstallet ut ifra hvor mange direktemandater partiet oppnådde. Sp fikk ingen direktemandater, så resultatet skal da deles på 1.  SV fikk ett mandat og deres delingstall blir da 3. osv.  

Sp størst restkvotient i Hordaland

Vi ser at Sp får den klart største restkvotienten i Hordaland. Det kan likevel ikke avgjøres at Sp tildeles utjevningsmandatet fra Hordaland. For vi  sammenligne restkvotienten fra alle disse seks partiene fra alle de 19 valgkretsene samlet i en og samme tabell først.

Man utfører den samme beregningen som vi gjorde for Hordaland, i alle de andre 18 valgkretsene.

Etter dette så tar man hver av de seks partienes restkvotienter fra de 19 valgkretsene og legger det i en tabell og rangerer tabellen fra størst til minst restkvotient. Totalt skal man da ha 114 linjer med restkvotienter.

Jeg har tabellen i min tidligere gjesteartikkel, men kan godt vise den her igjen.

Kun ett utjevningsmandat pr. valgkrets

Nå kan man begynne å fordele de 19 utjevningsmandatene basert på denne tabellen.

Det man må være obs på, er at hver krets har kun ett utjevningsmandat å gi ut. Og vi må også huske på antall utjevningsmandater hvert parti skal ha.

Hvordan det gikk til slutt, kan du lese om i min tidligere gjesteartikkel der vi går igjennom hele fordelingen av de 19 utjevningsmandatene samt kjente navn i det politiske Norge som ikke fikk plass på Stortinget gjennom utjevningsmandat av forskjellige grunner.