Rødgrønt overtak i Sverige
- Svein Tore Marthinsen
- for 2 døgn siden
- 4 min lesing
Men de borgerlige kan ha startet opphentingen. For sent?
Det drar seg mot Riksdagsvalg i Sverige. Valgdagen er 13. september. De borgerlige vant makten knapt i 2022. Og en regjering av Moderaterna, Kristendemokratene og Liberalerna har styrt landet. Ledet av Ulf Kristersson. Den har hentet mye av sin parlamentariske støtte hos det tidligere utskjelte Sverigedemokratene.
Tidø Samarbeidet er formalisert gjennom "Tidø-avtalen". Sløyfe strafferabatter innenfor kriminalitetspolitikken, innstramninger i asylpolitikken, kjernekraft, effektivisere helsevesenet, bekjempe inflasjon og strengere skolekrav er blant hovedpunktene i avtalen. De borgerlige mistet sitt flertall på målingene kort tid etter den knepne valgseieren og har slitt tungt med å hente tilbake tapt terreng, slik det framgår av grafen nedenfor. Årets valg har lenge sett mer eller mindre avgjort ut.
Blokkavstanden minker
Sosialdemokratene, under ledelse av Magdalena Andersson, er landets klart største parti og har sett ut som et stadig mer sannsynlig regjeringsparti etter valget. Partiet har jevnt over fått godt over 30 prosent på målingene. Sammen med de antatte alliansepartnerne på rødgrønn side, Vensterpartiet, Miljøpartiet og Centerpartiet, har de ligget godt over 50 prosent. Blokkavstanden har stort sett ligget mellom sju og ti prosentpoeng i rødgrønn favør.
Men de siste målingene har vist tendenser til at de borgerlige har begynt å hente inn deler av forspranget. Og den aller siste målingen, fra Novus, viste sågar at ledelsen nå kun er på 2,6 prosentpoeng. Her var Sosialdemokratiet falt ned til ca. 26 prosent.
Vil du lese mer?
Abonner på politisk-analyse.no for å fortsette å lese dette eksklusive innlegget.
