Myter og realiteter: Målinger, skolevalg og miljøstemmer i 2025

Herman Ekle Lund er vår gjesteskribent. Han analyserer stortingsvalget 2025 med blikk på målingenes treffsikkerhet, skolevalget, barnas valg, og miljøpartienes faktiske resultat.

Jeg vil i denne teksten se på følgende temaer:

• Ble meningsmålingene mer eller mindre

  treffsikre jo nærmere vi kom valget?

• Stemmer påstanden om at Skolevalget kan forutsi Stortingsvalget?

• Hvordan er forholdet mellom Skolevalget og Barnas Valg?

• Hvordan gikk det egentlig med miljøpartiene?

Ble meningsmålingene mer eller mindre treffsikre jo nærmere vi kom valget?

Jeg har trukket ut snittet (det som rapporteres hos Poll of Polls) av de nasjonale stortingsmålingene for henholdsvis august måned, september måned og for målingene som ble tatt opp i løpet av forhåndsstemmeperioden (11.08– 05.09).

Målingene ble altså, overraskende nok, mindre presise jo nærmere valget vi kom – noe som er svært overraskende, gitt at datamengden økte mot slutten og at folk burde antas å bli sikrere på sitt valg jo nærmere vi kom valgdagen.

Hva kan dette skyldes? En mulig forklaring er naturligvis at byråene ikke lykkes godt nok med å fange opp og vekte representative utvalg av befolkningen. (For ordens skyld; det vil være forskjeller på byråene i disse tallene, der noen kommer bedre ut enn andre).

En annen forklaring er hvordan forhåndsstemmingen påvirker målingene. Vi vet at en rekordhøyt andel (63%) ble avlagt som forhånds- eller tidlig-stemmer i år. Veksten versus 2021 var særlig høy i den tidligste perioden, før den flatet ut og var nokså lik den siste uka. Dette betyr at svært mange av de som svarte på de siste målingene, allerede hadde stemt. Kan det tenkes at de i løpet av perioden endret mening og da svarte noe annet enn hva de faktisk stemte? Stemmer denne teorien, så ville valgresultatet blitt cirka ett prosentpoeng bedre for rød side og dårligere for blå side dersom alle stemmene hadde blitt avlagt på valgdagen(e) og ingen som forhåndsstemmer, gitt alt annet likt. Det får vi naturligvis aldri svaret på, men det er verdt å ha med seg til neste valgkamp at de seneste målingene kan være på villspor. En oppfordring til byråene kan være å legge inn obligatoriske spørsmål i undersøkelsene om respondenten allerede har forhåndsstemt. Foruten at dette vil kunne gi interessante pekepinner underveis på hvordan forhåndsstemmingen går, vil det også gi muligheten til å presentere målinger som kun inkluderer respondenter som ikke har stemt allerede.

Stemmer påstanden om at Skolevalget kan forutsi Stortingsvalget?

Rundt årets skolevalg (1.-3. klasse videregående skole) 2. september florerte det en påstand om at «Skolevalget har spådd riktig vinner av Stortingsvalget de siste 20 årene». Dette måtte jeg også finne ut av, og har derfor satt opp følgende tabell.

Dette viser dermed at påstanden er helt feil. (Dette prøvde jeg og flere andre å informere NRK om, som var hoved-budbringeren av påstanden, men de ville ikke rette opp falsumet – skuffende!) Elevene ser ut til å forutsi riktig resultat omtrent annenhver gang – men ofte bommer de ganske kraftig – slik som i år. Det er faktisk bare i 2013 at skolevalget var enda lenger unna riktig resultat. Jeg håper leserne av saken kan bidra til å korrigere denne påstanden dersom den blir fremsatt igjen.

Det er for øvrig interessant å se nærmere på enkelt-partier og avstanden her. Vi ser her at elevene vist en forbløffende evne til å «tippe» resultatet til Fremskrittspartiet riktig over tid. MDG og Rødt har også ganske like skolevalgs- og valgresultater over tid. Arbeiderpartiet blir på den annen side sterkt «undervurdert» av elevene. Det samme er i litt mindre grad tilfelle for H, KRF og SP, mens særlig SV og Venstre opplever større kjærlighet fra skoleelevene enn fra de faktiske velgerne.

NB: Jeg mener det er mest relevant i tabellen å legge stortingsvalg siden 2009 til grunn. Dette fordi Rødt før 2009 stilte som RV, og fordi MDG før dette hadde så liten oppslutning at det skulle godt gjøres å få store avvik. Kommunestyrevalgene er også mindre relevante siden det er mange kommuner hvor alle partier ikke stiller lister. Du vil derfor ha hatt mange skolevalg hvor elevene ikke vil ha hatt muligheten til å stemme det samme partiet i det ekte valget som de hadde på skolen sin.

Hvordan er forholdet mellom Skolevalget og Barnas Valg?

La oss også se på forholdet mellom skolevalget og Barnas Valg (5.-10. klasse). Barnas Valg har bare blitt avholdt to ganger, så sammenligningsgrunnlaget er mindre.

Vi ser likevel klare og interessante forskjeller. Mens barne- og ungdomsskoleelevene altså har «tippet» rød blokk med omlag 10 prosent for høyt og blå blokk 10 prosent for lavt, så er interessant nok forholdet nesten motsatt blant elevene på videregående skole! Elevene på videregående skole ender likevel litt nærmere det faktiske resultatet, siden den endelige overvekten ligger litt i rød retning.

I 2021 ser vi også at de yngste deltakerne har en langt rødere stemmegivning, men da over halvparten så lav differanse. Mens forskjellen blokkmessig på de eldste og yngste altså bare var rundt 14 prosentpoeng i 2021, så er det altså i år over 45 prosentpoeng forskjell på «tipset» til de yngste og eldste. Dette kan skyldes mye forskjellig, men vi bør ta høyde for at det er en stor motreaksjon på vei mot den mye omtalte høyrebølgen fra neste generasjon.

Hvordan gikk det egentlig med miljøpartiene?

Som venstrepolitiker og ansatt i en miljøorganisasjon er naturligvis jeg ekstra opptatt av hvordan det går med de grønne partiene. Mange påsto at miljø, natur og klima ble fullstendig borte i denne valgkampen og at dette ikke var viktig for stemmegivningen i år – i motsetning til de store miljøvalgene i 2021 og 2019. Det finnes allerede mange velger-undersøkelser om viktigste saker som slår litt hull i dette, men vi kan også se på valgresultatet for å få det nyansert.

Her må leseren selv først velge hvem hen definerer som et miljøparti; er det bare de tre klassiske V, MDG og SV, inkluderer det også Rødt, og er KRF også med i folden? Jeg har laget tre uttrekk for alle definisjoner, og i tillegg differensiert på prosentvis oppslutning og prosentvis andel av mandatene, siden miljøpartiene ofte har trøblet med sperregrensa og ofte fått forholdsmessig dårlig uttelling på Stortinget for sine stemmer.

Uavhengig av hvem en vil kalle miljøpartier så ser vi i alle tilfeller at 2025 er blant de bedre valgene for miljøpartiene. Hvis du regner inn alle fem partier så har de faktisk økt med ett mandat fra forrige valg – til tross for Venstres ferd under sperregrensa. Hadde Venstre klart sperra, så ville de fem partiene samlet kanskje klart «pallen» (selv om det fortsatt ville vært et stykke opp til 2001, da KRF og SV begge fløy høyt).

Jeg takker for oppmerksomheten. Ta gjerne kontakt på hermanelund@gmail.com dersom du ønsker tilgang på tabellene jeg har klipt ut skjermbilder fra.