Brutalt utjevningstap for Sigbjørn Gjelsvik

MDG ble tildelt de tre siste utjevningsmandatene.

Her får du innsikt i hvorfor og hvordan alle 19 utjevningsmandater fordelt.

Stortingsvalget 2025 er over og nå har også alle av landets kommuner og fylker fullført første telling, andre telling og kontrolltelling. Alt av valgoppgjør er også utført og da betyr det at alle de 169 setene på stortinget har blitt bemannet frem til neste stortingsvalg om fire år, i 2029.

Hovedkampen til samtlige partier under valget, er å få sine representanter inn på stortinget til å selv bemanne så mange seter som mulig. 150 av disse kommer som direktemandater (evt. også kalt distriktsmandater) der oppslutning i en enkelt krets opp i mot antall seter en krets kan dele ut avgjør hvem som får plass.

19 utjevningsmandater

Så har vi de 19 gjenværende setene på stortinget, også kalt for utjevningsmandater.

Mens de største partiene er mest opptatt av å få fylt opp direktemandater, så vil småpartiene gjøre alt de kan for å slåss om utjevningsmandatene. Dette fordi et parti må ha passert en oppslutning nasjonalt på minimum 4% for å kunne være med i utdelingen av utjevningsmandanter. Dette oppslutningskravet er også mer kjent som "sperregrensen".

Jeg skal i en senere artikkel gå igjennom hvordan man selv finner ut av både hvilke partier som får utjevningsmandater, hvor mange de ulike partiene får av antall utjevningsmandater, samt. hvordan de utjevningsmandatene fordeles ihht. de 19 kretsene som vi har.

I denne artikkelen så skal vi ta en nærmere kikk på de 19 som fikk plass på stortinget gjennom utjevningsmandat og noe interessante fakta fra de som ble valgt inn.

I tillegg må vi også se på flere kjente fjes som kunne ha kommet inn på stortinget gjennom utjevningsmandat, men som dessverre ikke fikk plass fordi sitt parti enten har oppnådd sin kvote fra før eller at det var andre partier som snappet utjevningsmandatet i den samme kretsen.

Seks partier fikk utjevningsmandater

Partier det blir snakk om her, er da Høyre, SV, Sp, Rødt, MDG og KrF.

Ap og Frp kom også klart over sperregrensen, men oppnådde mer enn nok direktemandater til at de ikke er i nærheten av å bli prioritert for utjevningsmandater. Venstre fikk 3,7% oppslutning og havnet under sperregrensen. Det betyr at de ikke får være med i fordelingen av utjevningsmandater. Alle andre mindre partier er også utelukket her siden de ikke var i nærheten av sperregrensen.

Topp 15 restbrøker

Her er de 15 utjevningskandidatene med høyest restbrøk (altså de som var nærmest å nå snitt antall stemmer per direktemandat for én bestemt krets).

Kjersti Toppe ble utjevningsmandat nr. 1

Vi tar en titt på disse femten, før vi ser på alle de som kom inn på stortinget lenger ned i artikkelen.

Den største restbrøken uten tvil, er Senterpartiet i Hordaland. Senterpartiet hadde to direktemandater fra Hordaland i forrige periode, men endte med å miste begge disse direktemandatene. Likevel var de veldig nærme å holde på ett mandat men kom akkurat utenfor.

Det betyr at Senterpartiets førstekandidat i Hordaland, tidl. Barne- og Familieminister Kjersti Toppe, får det første av 19 utjevningsmandater i årets valg og får da gå inn i sin femte periode på Stortinget.

Verdt å merke seg at i 2021 så var det også Hordaland som hadde den beste restbrøken. Den gangen ble den vunnet at Venstre og nestleder Sveinung Rotevatn.

Slik forsvant Sigbjørn Gjelsvik 

Den nest største restbrøken tilhører også Senterpartiet, men i Akershus krets. Også her som i Hordaland så hadde Senterpartiet to direktemandater inne fra 2021, men begge falt ut under årets valg.

Utjevningskandidaten her er tidl. Kommunalminister Sigbjørn Gjelsvik som da må håpe på å få utjevningsmandat istedenfor. Selv med bare lave 2,9% i Akershus så har de uten tvil den sterkeste restbrøken av partiene i Akershus. Likevel ser vi på listen at Gjelsvik IKKE får utjevningsmandatet her, og det skyldes at Senterpartiet får bare ett utjevningsmandat i årets valg!

Dette skyldes at Sp bare får 5,6% oppslutning nasjonalt og at de får inn 8 direktemandater (som egentlig er et meget høyt antall sammenlignet med andre partier rundt samme oppslutning). Med at det er nå hele åtte partier over sperregrensen (en ny rekord) og at det bare er to av disse igjen som ikke skal ha utjevningsmandater så blir det hele seks partier som skal fordele de 19 utjevningsmandatene. Da blir det vanskeligere å få flere utjevningsmandater om man ikke får et høyere valgresultat nasjonalt.

Det betyr at Senterpartiet har blitt utradert fra Akershus-benken på Stortinget etter å ha hatt minst ett mandat inne siden 2017.

Ut med Borch, Myhrvold og Mehl

Det er ikke bare Sigbjørn Gjelsvik av kjente Sp navn som nå faller ut av Stortinget siden Kjersti Toppe ble Senterpartiets eneste utjevningsmandat. Tidl. Landbruksminister og Forskning- og Høyere utdanningsminister Sandra Borch fra Troms fikk heller ikke direktemandat fra sin krets og får da heller ikke utjevningsmandat. Tidl. ordfører i Trøgstad, Ole André Myhrvold fra Østfold kom heller ikke inn via direktemandat i sin krets og både han (og andrekandidat Kjerstin Wøyen Funderud) er ute av Stortinget.

Sps "kronprinsesse", tidl. Justisminister Emilie Enger Mehl, fikk ikke direktemandat denne gangen, men kunne evt. ha håpet på et utjevningsmandat om de var nære to mandater. Derimot er de både langt unna på Hedmark listen for både direktemandat nummer to og et utjevningsmandat. Hun blir da kun møtende vara dersom partilederen Vedum selv ikke kan stille.

Anna Molberg (H) sikret seg Hs eneste utjevningsmandat

Når vi snakker om Hedmark, så ser vi på restbrøk nummer tre. Der finner vi Høyre i Hedmark.

Som med Senterpartiet så skal Høyre også ha ett utjevningsmandat i år, og da betyr det at selv om Høyres Anna Molberg mistet sitt direktemandat så får hun en ny periode på stortinget i form av et utjevningsmandat.

Molberg er ikke den eneste av Høyres førstekandidater med plass fra før på Stortinget, men som nå ikke fikk direktemandat. I motsetning til Molberg som reddes av å få utjevningsmandat istedenfor, så får ikke disse dette siden Høyre bare skal ha ett utjevningsmandat i år. Det innebærer at Kari Anne Jønnes fra Oppland og Olve Grotle fra Sogn og Fjordane mister sine plasser på Stortinget (mer om Jønnes om litt).

Åtte utjevningsår på rad for Nyholt og Jørgensen (R)

Nummer fire på liste, er Rødt i Sør-Trøndelag. Dette er den første på listen av partier som også oppnådde nøyaktig det samme som for fire år siden. Det betyr at Hege Bae Nyholt nok en gang får plass på stortinget som et utjevningsmandat.

Nummer fem er Rødt i Nordland. Dette er samme som i Sør-Trøndelag, at samme parti vinner samme utjevningsmandat som sist. Geir Jørgensen får en periode på Stortinget for Rødt fra Nordland.

Jonas Ali (MDG) manglet 469 stemmer 

Nummer seks er MDG i Sør-Trøndelag. MDG er for første gang i historien med på fordelingen av utjevningsmandater og var også nære å få sitt første mandat i historien fra Sør-Trøndelag.

Deres førstekandidat, Jonas Ali Ghanizadeh, har vært populær på sosiale medier og har også vært inne på flere målinger før valget. Likevel så blir det ikke noe Stortingsplass for Ghanizadeh siden Rødts Nyholt hadde en bedre restbrøk og fikk da utjevningsmandatet først. Rødt fikk 469 stemmer mer enn MDG i Sør-Trøndelag og det er det som ble tellende mellom disse to kandidatene. Derimot om Rødt hadde klart et direktemandat istedenfor så hadde plutselig MDG vært nesten garantert utjevningsmandat i denne kretsen (siden Rødt hadde da i så fall tatt Ap sitt fjerdemandat og Ap skal ikke ha utjevningsmandater uansett).

Så ja, det er ikke tull det mange sier at "Hver stemme teller". Det er faktisk ren fakta!

Røse fikk KrFs første utjevningsmandat

Nummer syv er KrF i Akershus. Etter å ha kommet under sperregrensen for første gang i forrige valg, så klarer KrF å reise seg i et stortingsvalg. Sist gang KrF gikk frem i et stortingsvalg var i 1997 og siden har de gått tilbake i hvert eneste stortingsvalg (unntatt 2013 der antall mandater ble uendret fra valget før). Da er de også med igjen om å få utjevningsmandater. Akershus er en krets de ofte har fått utjevningsmandat tidligere og nå er de tilbake på Akershus benken igjen siden Sp ikke fikk utjevningsmandatet grunnet oppbrukt kvote. KrF sin nestleder og nåværende fylkesråd for næring i Akershus, Ida Lindtveit Røse, kommer inn på Stortinget.

Ingrid Fiskaa og Mimir Kristjansson bytter roller

Nummer åtte er SV i Rogaland. I 2021 så fikk SV og Ingrid Fiskaa direktemandat i Rogaland mens Rødt og Mimir Kristjansson kom inn med utjevningsmandat. Nå har de to snudd på rollene, med at Rødt og Kristjansson endte opp med direktemandat i år mens SV og Fiskaa mistet sitt direktemandat men fikk da utjevningsmandatet istedenfor.

KrF gjør comeback i Møre og Romsdal

Nummer ni er KrF i Møre og Romsdal. Dette er historisk sett en av KrFs beste kretser. Forrige valg var første gang på 76 år at KrF ikke fikk mandat fra denne kretsen. I målingene frem til årets valg så har de faktisk vært inne med direktemandat iblandt, så alt tydet på at så lenge de klarte sperregrensen så ville de nok nesten garantert komme inn i denne kretsen igjen. Det gjør de også og da må vi faktisk langt ned på listen for å finne neste utfordrer om utjevningsmandatplassen som ikke er KrF. Med det så kan Giske kommunes tidligere ordfører og nåværende varaordfører, Harry Valderhaug, gjøre seg klar til å flytte til Oslo siden han nå skal være på Stortinget de neste fire årene.

Poppes brød ble Jønnes sin «død»

Nummer ti på listen er Høyre i Oppland. Vi var innom denne kandidaten tidligere, Kari Anne Jønnes, som en av Høyres førstekandidater som har plass på stortinget i dag, men som nå forsvinner ut av Stortinget. Dette grunnet ingen direktemandat i sin krets og at Høyre ikke har flere utjevningsmandater å ta i bruk enn den ene de fikk (Molberg i Hedmark).

Så skal det sies at de som fulgte med på opptellingen på valgnatten så var situasjonen annerledes.

Da hadde Høyre fått to utjevningsmandater som betød at Kari Anne Jønnes var inne likevel som Høyre sitt andre utjevningsmandat. Grunnen til at dette ble endret og at Jønnes og Høyre mistet et utjevningsmandat, var at Haagen Poppe fra Høyre i Aust-Agder ikke var inne med direktemandat (Poppe er ny førstekandidat for Høyre i Aust-Agder som erstatter Svein Harberg som ikke stilte til gjenvalg), men som på ettermiddagen dagen etter valget når ekstra forhåndsstemmer skulle telles så flippet han det ene av Frp sine to direktemandater. Med at Høyre fikk et nytt direktemandat så sa utregningen av utjevningsmandater at Høyre ikke skulle få noe pluss på total antall mandater og derfor fikk da Høyre et utjevningsmandat mindre.

Rødt blokkerte for SV i Nordland

Nummer elleve på listen er SV i Nordland. For fire år siden så lå SV inne med utjevningsmandatet i Nordland under selve valgnatta. Derimot under fintellingen så klarte de utrolig nok å hente den bittelille ledelsen Høyres andremandat hadde og fikk da utveklset sitt utjevningsmandat til et direktemandat. Denne gangen ble det ingen direktemandat for SV, og heller ingen utjevningsmandat. Dette skyldes at SV går en del tilbake i årets valg, mens Rødt har allerede kapret utjevningsmandatet da de har blitt større enn SV i kretsen, som da igjen betyr at SV ikke blir å finne på Nordland-benken i kommende periode. SVs gruppeleder i Nordland fylkeskommune, Christian Torset, kommer altså ikke inn denne gangen.

Moxnes gjenvalgt på utjevning

Nummer tolv på listen er Rødt i Oslo. Rødt gjorde et enda bedre valg i år enn rekordvalget de gjorde for fire år siden. Da klarte de å øke til to direktemandater i hovedstaden, samt at de oppnådde mandater i andre kretser enn Oslo for aller første gang. I år økte de antall mandater med 1, fra 8 til 9.

De gikk frem i alle kretser, med unntak av den samme kretsen de startet sin nasjonale etablering fra: Oslo. Rødt gikk tilbake 1,1% og tapte faktisk sitt andremandat til Venstre som reddet inn sitt andremandat. Med at Rødt nå bare har ett direktemandat i Oslo så ble restbrøken deres mye større og da fikk de utjevningsmandatet istedenfor. Det betyr at tidl. partileder Bjørnar Moxnes kan gjøre seg klar til sin tredje periode på Stortinget. Dette er også det eneste utjevningsmandatet i år som går til et parti som allerede har oppnådd minst ett direktemandat fra før i samme krets.

Bare nesten for Snortheim (H)

Nummer tretten på listen er Høyre i Akershus. Dette var et utjevningsmandat som Høyre fikk for fire år siden under fintellingen grunnet mandatendring i Nordland. Den gangen var også Høyre det største partiet i Akershus. I årets valg har de blitt forbipassert av både Ap og Frp når det kommer til både oppslutning men også mandatantall. Vi må tilbake til 2005 og 2009 sist Høyre bare hadde 4 fra Akershus (og da hadde Akershus bare 15 direktemandater kontra 19 i dag). Da var de også bare tredje størst i begge valgene. I år blir det ikke noe utjevningsmandat på Høyre fra Akershus. Både fordi Høyre har fylt opp kvoten sin allerede fra før, men også fordi KrF har allerede fått utjevningsmandatet i samme krets. Håkon Snortheim, som i dag er fylkesråd for samferdsel i Akershus må nok nøye seg å være vara for Høyre sin Akershus-gruppe.

Unneland (SV) stang-ut i Oslo

Nummer fjorten på listen er SV i Oslo. Dette var et utjevningsmandat som SV hadde lenge utover valgnatten og som da ville ha sikret SV en ny periode med tre fra hovedstaden på Stortinget. Derimot når Venstre klarte å hente tilbake sitt andremandat på bekostning av Rødt sitt andremandat så fikk Rødt en bedre restbrøk enn SV og fikk dermed utjevningsmandatet istedenfor. Det betyr at sittende stortingsrepresentant Andreas Sjalg Unneland mister sin plass på stortinget og at SV kun får to mandater fra Oslo i denne perioden.

Rødts fall i Oslo stoppet Håbrekke (KrF)

Nummer femten på listen (og siste jeg skal ta for meg enkeltvis her), er KrF i Oslo. KrF har i de aller fleste perioder siden andre verdenskrig hatt mandat fra hovedstaden, men nå er det 12 år siden det mandatet forsvant. De har en god restbrøk nå som normalt sett holder til utjevningsmandat i Oslo.

Derimot svikter både SV og Rødt i Oslo ved at de begge taper et direktemandat hver seg. Når de går ned på antall direktemandater så går restbrøken deres opp og utfordrer dermed om utjevningsmandatet. Det ble altså bare nesten for tidl. stortingsrepresentant (2009-13 fra Sør-Trøndelag) og nåværende bystyrerepresentant i Oslo, Øyvind Håbrekke.

Her er den totale listen av de 19 utjevningsmandatene, sortert i rekkefølge fra størst til minst restbrøk.

MDG er det nye Venstre?

Vi ser at de to partiene med bare ett utjevningsmandat hver (Sp og Høyre) har de to høyeste restbrøkene også. Samtidig er det verdt å merke seg at alle av Rødt sine 5 utjevningsmandater så hadde de høyest restbrøk i hver av de fem kretsene også. SV og KrF med noen gode restbrøker og noen svake, mens MDG ikke fikk utjevningsmandat før etter at Sp, Høyre og Rødt alle var ferdig med sine kvoter.

MDG får også de tre siste utjevningsmandatene. Det viser også at alle partier rundt sperregrensen så kan det fort være at førstekandidatene i sine "svakere" kretser kan fort være de som også har best mulighet å få en stortingsplass. Det samme skjedde med Venstre i 2021, der 3 av 5 utjevningsmandater var alle partiets svakeste kretser. Derimot er det oftest sånn at jo lavere ned på utjevningskabalen man kommer, jo mere tilfeldig er det at man kan oppnå et utjevningsmandat eller ikke.

Høyere oppslutning om R og Lund i Telemark ikke nok

Det jeg prøver å si, er at for eksempel Rødts Tobias Drevland Lund som fikk utjevningsmandat fra Telemark i 2021, endte opp med å få enda større oppslutning i sin krets i årets valg, men at han likevel ikke var blant de fem utjevningsmandatene til Rødt i år. Nettopp fordi utjevningsmandatet i 2021 var et godt stykke ned på listen på den tiden og denne gangen fremdeles et stykke ned i år. Dette skyldes også at Rødt har også fått sterkere restbrøker i andre kretser også, samt at de har gått forbi andre partier sine restbrøker i flere kretser som kan gi dem flere fordelingsmuligheter først. Jeg har regnet ut at dersom Rødt hadde fått både 6 og 7 utjevningsmandater totalt så hadde fremdeles ikke Lund kommet inn på Stortinget, siden Rødt ville da ha fått utjevningsmandat i både Finnmark og Vestfold først.

Helt tilslutt så har vi hele tabellen med beregning av alle de 114 linjene med utjevningskåringer fra årets valg (6 partier, ganger med 19 valgkretser, totalt 114 linjer).

Som nevnt tidligere så kommer jeg tilbake med en egen artikkel på hvordan man beregner hvem som får utjevningsmandater, hvor mange hver og hvilke kretser de partiene får utjevningsmandatene utdelt fra.